Historiene fortelles lavmelt og åpent; "Jørn Viggo, Halden". Foto: Johan Otto Weisser
Bildene er enkelt montert og mange er i stort format. Foto: Johan Otto Weisser

Raymond Mosken

"Den illustrerte mannen"

Fotografier

Bomuldsfabriken Kunsthall

08.02.-16.03.2014

Det er en utstilling med stort spenn, som vises på Bomuldsfabriken. Raymond Mosken har i mange år hatt flyfoto som interesse. Det har resultert i svært mange sterke arbeider. Lenger inne får vi også eksempler på andre sider av kunstnerskapet. Moskens siste bokprosjekt er fotografier av ulike tatoveringer. Disse til dels ekstreme utslagene av å ville iscenesette seg selv er samtidig et møte med subkulturer som de fleste av oss kjenner mer av omtale enn egen erfaring.

Utstillingen byr på svært varierte fotografiske blikk. Fra flyfotoets distanserte fugleperspektiv til tette nære portretter, fra svart/hvitt i de mykeste valører til fargesprakende og overdådige, nærmest barokke tatoveringer.

Likevel er det en felles tone eller tilnærming i disse bildene. Avstanden er større enn intimiteten. Enten det er byer, fengsler, landskap eller militærforlegninger eller lekende barn, sauer på beite eller full kroppstatovering, så er det sjelden noe konfronterende i blikk eller gester.

Flyfotoene er store svart/hvitt formater, noe som gjør det mulig å se detaljer som er viktige for helheten. Bildene er ypperlig komponert, og med vakre valører. Hester som står i hver sin innhegning, eller en stavkirke hvor synspunktet gjør veien som går like ved, til en spennende del av komposisjonen. Fugleperspektivet understreker distansen. Fotografen er en tilskuer som aldri kommer i direkte kontakt med motivene sine. Han observerer, velger utsnitt ut fra hva som fanger blikket. Her er det ikke konstruerte motiv med styrt lyssetting, men gatefotografiets opportunisme.

Lekende barn eller en militær avdeling på marsj, eller en sving i en elv er der for sin visuelle interesse. Denne avstanden til motivet gir bildene et sterkt melankolsk og stille utrykk som inviterer betrakteren til å hente fram sine egne minner.

Det samme finner vi igjen i fotografiene som ikke er tatt fra luften. Distanse, men også sympati med motivet. Personene som portretteres tvinges ikke inn i en historie, de får være i sin egen.

Det er en flott utstilling med en visuelt reflektert kunstner som åpner verden med blikket sitt. Robert Meyer har skrevet en interessant introduksjon til utstillingen.