Fredag kom dommen i erstatningssaken frisør Merete Hodne reiste mot Løgnaslagets medlemmer Per Inge Torkelsen, Dag Schreiner, Rune Andersen og Bjørn Aslaksen, samt deres produsent og tekstforfatter Pål Mangor Kvammen. Der kommer det fram at hun tapte og må betale 261. 825 kroner saksomkostninger innen to uker.

– Dette var en deilig start på helga, sier Per Inge Torkelsen til Aftenbladet.

Han legger til at han ikke er spesielt overrasket over utfallet av saken.

– Jeg var 99,9 prosent sikker på at vi ikke ville bli dømt. Dette er en viktig sak for oss og for andre revyensembler, og det er greit å få bekreftet at det er lov å si det vi har sagt, sier Torkelsen.

Håper saken stopper her

Det var omtalen av Merete Hodne som «nazi-frisør» i revyen Løgnasevangeliet som var bakgrunnen for at Hodne saksøkte gruppa for ærekrenkelser. Hun krevde erstatning begrenset oppad til 200.000 kroner hver av de fem saksøkte.

Torkelsen sier videre at han ikke blir forundret om Hodne anker.

– Jeg håper ikke det blir flere runder i retten. Vi har brukt veldig mye tid på dette, både ved å lese 1000 sider saksdokumenter og ved å bruke tre dager i retten, midt i den travle julebordsesongen. Noen av oss måtte si nei til julebordjobber på grunn av dette.Vi opplevde for øvrig ingen oppgang i billettsalg til den omtalte revyen som følge av denne saken.

– Blir det aktuelt å kreve erstatning for tapt arbeidsfortjeneste fra Hodne.

– Det tror jeg ikke vi gidder. Dette blir dyrt nok for henne. Vi har ikke diskutert det ennå, men jeg tviler på at vi kommer til å gjøre det, sier Torkelsen.

Uvisst om Hodne anker

Merete Hodnes advokat Per Danielsen sier at Hodne foreløpig ikke har bestemt seg for om hun vil anke dommen. Han mener at dommen tar et helt galt utgangspunkt i tolkningen av ordet «nazifrisør».

– Dommen tar utgangspunkt i at Hodne ikke er beskyldt for noe, og da gir resultatet seg selv. Jeg har til gode å se en så snever tolkning av ordet «nazi», sier Danielsen til Aftenbladet.

I rettsaken, som ble ført i Stavanger tingrett i desember 2017, sa Danielsen at uttrykket «nazi-frisør» må tolkes objektivt, og at dette kan assosieres med å ha nazistiske meninger eller å være nazist. Ut fra dette konkluderte han med at det foreligger en ærekrenkelse, fordi hans klient mener at utsagnet gir uttrykk for en faktapåstand. Motparten hevdet på sin side at tolkningen måtte skje i lys av konteksten, et satirisk revynummer, og at ordet “nazi-frisør” er oppdiktet og uten eksakt innhold.

Ytringsfrihet

Retten har jobbet med tre hovedspørsmål: Hvordan utsagnet skal tolkes, om utsagnet er ærekrenkende og om det er rettsstridig.

I det første spørsmålet har retten kommet til at ordet “nazi-frisør” ikke kan vurderes isolert, men må sees i sammenheng med sangteksten forøvrig. Retten oppfatter denne teksten utelukkende som et harselas over den mye omtalte hijab-saken, hvor Hodne nektet en hijab-kledd kvinne adgang til frisørsalongen sin, noe hun også ble dømt for. Det legges også vekt på at ytringen ble framsatt i et satirisk nummer i en revy, og at satire kjennetegnes ved bruk av ironi, grove overdrivelser og karikaturer, og at den alminnelige seer ikke vil tolke ytringer framsatt i denne sammenhengen bokstavelig. På grunnlag av dette vurderer retten ytringen som en såkalt verdivurdering, altså ikke en faktapåstand, slik Hodnes advokat anførte.

På spørsmålet om hvorvidt utsagnet er ærekrenkende, skriver retten at det å bli karakterisert som “nazi-frisør” er så krenkende at det er nødvendig også å vurdere rettsstridsspørsmålet.

Her vises det til skadeerstatningslovens paragraf 3-6a, 2. ledd, hvor det står at en ærekrenkende ytring ikke vil være rettsstridig dersom den anses “berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet”. Det handler med andre ord om en sak hvor ytringsfriheten må veies mot den enkeltes krav på ikke å bli utsatt for angrep på sitt omdømme.

Retten mener at Hodne har stilt seg i en posisjon som medfører at hun har måttet tåle en del oppmerksomhet. Videre står det i dommen at graden av krenkelse framstår som begrenset. Ytringen viser til Hodnes adferd i “hijab-saken”, og Hodne ble ikke navngitt i revynummeret. Retten skriver videre at de saksøkte nok kunne ha fått fram sitt budskap ved å benytte et mindre belastende uttrykk, men at karakteristikken av Hodne ikke vekket særlig oppmerksomhet og interesse i media før Hodne selv reagerte. Retten oppfatter også Hodne dithen at hovedgrunnen til at hun føler seg krenket ligger i at hun oppfattet ytringen som en påstand om at hun var nazist - ikke i at hijab-saken ble kommentert i revyen. På bakgrunn av dette finner retten at de saksøktes ytring ikke er rettsstridig og at fremsettelsen var berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet.