«Loro» er en fiksjonsfilm, men enkelte av karakterene som Berlusconi, er basert på faktiske personer. Berlusconi er en av vår tids mest beryktede politikere, og filmen er en slags humoristisk spekulasjon på hva som kan ha skjedd bak lukkede dører.
Filmen starter med småkjeltringen Sergio som er god på å manipulere de lokale politikerne i den lille byen han bor i, men som drømmer om å komme nærmere maktsenteret i Roma og inn i Berlusconis innerste krets. Berlusconi er midt i en turbulent periode både yrkesmessig og privat, men selv om han på det tidspunktet har mistet sin formelle politiske makt, er han en fremdeles en innflytelsesrik person og fremdeles sulten på mer.
Filmen er nydelig filmet og byr på en rekke kreative scener visuelt sett, og Sorrentino har ikke spart på noe i skildringen av hedonistiske personer med altfor mye makt og penger, som ikke har moral eller samvittighet. To og en halv time er imidlertid altfor lenge til å holde momentumet gjennom hele filmen. Filmen er likevel noe utenom det vanlige, og vil både sjokkere og underholde i all sin vulgære prakt.