Britt-Marie er nok en skikkelse skapt av den svenske forfatteren Fredrik Backman, og har en hel del til felles med tittelkarakteren i hans «En mann ved navn Ove»: streng fasade, to tredjedeler av livet bak seg og en nærmest sykelig opptatthet av orden og system. Men en dag snus verden plutselig på hodet. I «hemmafrun» Britt-Maries tilfelle betyr det at hun ufrivillig blir trener for et lilleputtlag i fotball og må forholde seg til kaoset som hersker på utsiden av sitt alltid like renskurte og velordnede hjem.

«Britt-Marie var her» – regissert av Tuva Novotny, som spillefilmdebuterte med den langt mer ambisiøse «Blindsone» i Norge i fjor – er en sånn velmenende, folkelig film man gjerne skulle ha anbefalt uten videre. Dessverre er den knapt nok mer enn «sådär». Pernilla August er selvsagt god i hovedrollen. Men ikke engang hun kan redde en film som sliter med en nesten merkelig mangel på energi, et plott som er søkt og forutsigbart på én og samme tid og dessuten må ty til fortellerstemme for å forklare sin egentlig svært enkle moral.

De fleste vil ha større utbytte av å se «En mann ved navn Ove» én gang til.