KNEBLET OG BUNDET: En kneblet mann og en bundet knyttneve. Bildet til høyre ble for sterkt for Bokklubben som ønsket et Nupen-bilde til salg for sine medlemmer. Til gjengjeld henger det nå på Robben Island i Sør-Afrika. Foto: Kjartan Bjelland
KRITISK KOMMENTATOR: Høsten 1976 holdt Kjell Nupen debututstilling på Galleri Bi-Z, bl. a med verket "Situasjon (Ulrike M.)" (til v.) Bildet refererer til Ulrike Meinhof i terroristorganisasjonen Baader-Meinhof, og eies i dag av SKMU.
MYREN GRAFIKK: Kjell Nupen (til v.) jobbet på fellesverkstedet Myren Grafikk fra 1975. Her er han i ferd med å montere en utstilling i Christianssands Kunstforening sammen med Håkon Grønlien. Bildene bak er laget av andre.
I ARKIVSKUFFENE: Direktør Karin Hindsbo ved Sørlandets Kunstmuseum skal lage stor utstilling med de samfunnskritiske bildene Kjell Nupen skapte på 70-tallet. Nå jakter hun på gamle bilder. Foto: Kjartan Bjelland

KRISTIANSAND: Det krever omfattende detektivarbeid, og endatil rekonstruksjon av verk som ved en feiltakelse ble klassifisert som skrot.

— Deler av et større arbeid ble kastet etter en utstilling i Christianssands Kunstforening. Det ble tatt for å være søppel, konstaterer Nupen og kan fortelle at den store installasjonen blant annet inneholdt et videoverk.

Ikke akkurat det vi forbinder med Nupen i dag, men det kan enten skyldes ung alder - eller hukommelsesvikt. Og når glemselens slør nå skal trekkes bort, dukker det opp bilder av bombefly, tanks og menneskekropper, skapt lenge før Nupen-blå ble en farge.

— Alle har en forestilling om deg og din kunst, og tror de kjenner "nupismen", sier direktør Karin Hindsbo ved Sørlandets Kunstmuseum.

— Men du har en vesentlig forhistorie, fortsetter hun, henvendt til den 57 år gamle kunstneren som debuterte for snart 40 år siden med bilder som kritisk kommenterte internasjonale begivenheter.

Spennende periode

Det er denne forhistorien den danske direktøren på SKMU vil vise i sin fulle bredde når hun nå har invitert Kjell Nupen til å fylle en hel etasje med kunstneriske dokumenter fra 1970-tallet. Det skal skje høsten 2014, og så mye forarbeid krever det, at museet har satt av tre kunstfaglige eksperter til å lete opp og sette sammen materialet som skal kaste lys over en turbulent epoke.

— Det er en utrolig spennende periode i som har vært lite belyst, sier Hindsbo, og vil med Kjell Nupens kunst vise et regionalt eksempel på et internasjonalt kapittel i kunsthistorien.

— Kunstnerrollen redefineres, kunsten blir mer demokratisk, det gjøres opprør og eksperimenteres, fortsetter hun, og viser til kunstakademiet i Düsseldorf der konseptkunstneren Joseph Beuys åpnet for fritt opptak for alle da han var professor på begynnelsen av 70-tallet. Og det var nettopp dit Kjell Nupen dro som 20-åring etter å ha fullført kunstakademiet i Oslo.

— Kom du inn fordi det var fritt opptak?

— He-he, nei, jeg begynte året etter at Beuys fikk sparken, sier Nupen.

Kritisk realist

I to år levde han i Europas hjerte mens samfunnsordenen over hele kloden ble utfordret. Det brant i Vietnam, Chile, Sør-Afrika og Øst-Europa, og Baader-Meinhof satte dagsorden i Tyskland. På kunstakademiet i Düsseldorf skulle kunsten bety noe, og mange av motivene og symbolene som løper gjennom hele Nupens kunstnerskap, fikk han med seg derfra.

— Utstillingen vil åpne opp for nyanser i din nåværende produksjon, sier Karin Hindsbo, og poengterer at lite av 70-tallsverkene har vært vist i Norge.

Partipolitisk kunst var imidlertid aldri Nupens nisje:

— Kritisk realist, sier han selv, og mener verkene har overlevd fordi han ville noe mer enn å kommentere dagsaktuelle temaer:

— Jeg brukte det som råmateriale, men ville uttrykke fenomener som gjentar seg i hver generasjon. Det er derfor bildene kan leve sitt eget liv i dag, sier kunstneren som tegnet sin siste menneskefigur i 1984. Siden har det bare vært golde trær, ørner, bilvrak, fyrlykter og andre nupenske fragmenter i et særpreget univers.

— Det jeg lager i dag er vel så politisk som det jeg gjorde den gangen, sier han, og blir litt morsk på spørsmål om kontrasten er stor mellom dagens Nupen og den unge samfunnsengasjerte mannen som skal eksponeres på Sørlandets Kunstmuseum.

Kunstkollektiv

Da Kjell Nupen returnerte fra Düsseldorf til Kristiansand i 1975, ble han en del av fellesverkstedet Myren Grafikk. Det var en tidstypisk måte å jobbe på, der kunstnerne nådde ut med sine budskap til et stort publikum via masseprodusert grafikk.

Enkelte arbeider derfra som man trodde var gått tapt, viser seg nå å kunne reddes og gjenskapes til utstillingen:

— Noen av platene fra den tiden kan brukes til nye trykk takket være dårlig renhold. Kobberet er ikke spist opp på grunn av rent slurv, flirer han.

Andre tilfeldigheter bidrar også til å lette jakten på 70-tallskunsten.

— Jeg fikk nylig tilsendt en perm fra en gruppe samlere som i forbindelse med et arveoppgjør hadde laget en oversikt over verkene mine. Der oppdaget bilder jeg ikke har sett på 35 år, forteller Nupen. Permen er overlatt til Karin Hindsbo som vil bruke den til å spore opp bilder som kan brukes til å rekonstruere historien hun vil fortelle neste høst. I den historien inngår også brev, avisartikler og andre dokumenter som kan belyse en epoke som danner grunnlag for dagens kunstscene.

Del av kunsthistorien

— Historieløsheten brer om seg, men det er faktisk veldig mye i dag som refererer til 70-tallet, sier Nupen. Han er svært glad for kunstmuseets initiativ som også innbefatter også et større undervisningsopplegg for skoleklasser.

— Det er fantastisk at de setter så mye ressurser inn på dette. Samtidig er det rart å tenke på at man blir en del av en historie. For meg er dette en epoke som synes veldig nær, men for mine barn er det veldig lenge siden, fastslår han.

Sist Kjell Nupen fylte Sørlandets Kunstmuseum til randen, var da han innviet hele institusjonen med en stor retrospektiv utstilling vinteren 2000. Bare i løpet av åpningshelgen klarte nesten 4000 mennesker å presse seg inn dørene, men det var mye de aldri fikk se. For eksempel en installasjon som en gang ble klassifisert som skrot, og kastet på søpla.

Nå skal den rekonstrueres og monteres inn i den nupenske kunsthistorien.