keramikk 3.jpg Foto: Torstein Øen
STAKER: En orgie i porselenslysestaker, sier kunstneren om denne samlingen som er utstyrt med haugevis av nipsfigurer. Opprinnelige laget han 200 lysstaker som gaver til de prosjektansatte da han laget utsmykning til Ahus på Lillestrøm. Foto: Torstein Øen
VENNSKAPELIG: "Et stykke natur. Venn" heter denne lille oransje grisefiguren. Foto: Torstein Øen
BELYST: Hele utstillingen har fått en spesiell belysning. ?Jeg ønsket at det skulle se ut som et tysk kontorlandskap. Litt arkivaktig, sier kunstneren. Foto: Torstein Øen
VÅRTEGN: En blomstervase vokser ut som en liten sopp på siden av denne rosa penisfiguren. Foto: Torstein Øen
PUDDEL: En nyfrisert puddel kan anvendes som som lysestake. Foto: Torstein Øen

ARENDAL : Ikke bare sier, han gjør det også. Lader sine keramiske figurer med noen temmelig spektakulære kjønnsorganer som overlater noe til fantasien og ganske mye til direkte synsinntrykk. i dag rykker den svenske kunstneren inn i Bomuldsfabriken med nærmere 200 figurer som spruter av farger, former og levd liv.

Joda, mange av figurene har levd lenge, for det er snakk om haugevis av gamle porselensgjenstander som til vanlig rubriseres i kategorien "nips".

I atelieret til Per B. Sundberg i Gustavsbergs gamle porselensfabrikk er figurene tilført burleske dimensjoner som fikk folk til å rødme da de første gang ble stilt ut i Stockholm i fjor. Til Arendal bringer han også med seg et batteri av nyproduserte pussigheter som er egnet til å få snakketøyet i gang hos publikum.

På middagsbordet

Og nettopp det, å få snakketøyet i gang, var den opprinnelige funksjonen til gruppene med små porselensfigurer da ble utplassert på middagsbordene til 1700-tallets overklasse. Der sto romantiske hyrder og små dyr side om side med eksotiske kvinner og mystiske menn, og ga opphav til konversasjon mellom måltidets gjester.

— Senere ble slike figuriner masseproduserte og endte opp som kitsch man finner på loppemarkeder og egentlig skjemmes litt over å eie, sier Sundberg. Og det er nettopp på loppemarkeder han har funnet mange av sine objekter.

At en mann med solid kunstutdanning, elleve års erfaring som fornyer av glasskunsten ved Orrefors og et nylig avsluttet professorat ved Konstfack i Stockholm holder seg med slikt, har en forklaring:

— Da jeg jobbet med glass på Orrefors, ble jeg sugen på å jobbe med figuriner, men hadde ikke tid og kunnskap til å støpe mine egne. Derfor begynte jeg å kjøpe dem ferdige, forteller Sundberg. Og så morsomt syntes han det var å sette dem sammen i nye fasonger supplert med sine egne keramiske former, at han fortsatte å skape helt nye eventyrverdener.

Porselensmisbruker

— Folk begynte også å komme og levere figuriner til meg. Til slutt satt jeg dypt nede i porselensmisbruket, ble helt besatt og fikk lyst til å lage mine egne mystiske figurer, smiler han.

Med sine hulrom, åpninger og glasur som renner, er keramikk erotisk ladet

Nå venter også Paris og Hong Kong på keramikken som ikke likner den han lærte å lage på Konstfack for drøyt tjue år siden.

— Den gangen var en tekanne en tekanne, og jeg gjorde et lite opprør mot den tenkingen, forteller han.

Og de nye tankene har han utviklet parallelt med sitt egne solide håndverk som blant annet innebærer at han brenner figurene ti-femten ganger før de får sitt ferdige uttrykk. Nøyaktig hva de uttrykker kan være både klart og uklart:

— Jeg ønsker at folk skal bli berørt av det jeg lager, at de både skal føle seg bekvemme og bli litt usikre. Jeg bygger opp en rekke ulike "verdener" som spenner fra det minimalistiske via "hard kitsch" til det smått erotiske, sier han.

Erotikk og humor

Mens de færreste vel anser keramikk for å være utpreget opphissende, ser Sundberg slik på saken:

— Med sine hulrom, åpninger og glasur som renner, er keramikk erotisk ladet, hevder han.

Selv får han lystfølelse av å eksperimentere med glasur:

— Det er en slags materialisme. Jeg elsker overflater og former, og driver en form for botanisering i overflater, forklarer kunstneren som ikke mener det er nødvendig med aldersgrense på Bomuldsfabriken de nærmeste ukene.

— Jeg var nok litt urolig før jeg stilte ut i Gustavsberg Konsthall i fjor, men det ble ikke noen problem. Figurene setter i gang fantasien, og folk syntes det var gøy.

Også direktør Harald Solberg ved Bomuldsfabriken synes det er artig å ha fått Sundberg i hus:

— Her er det rom for mange tanker og mye ettertanke. Og så er det noe så sjeldent som humor. Det er det ikke for mye av i kunsten, sier han.