ARENDAL: — En fantastisk prestasjon! Jeg er mektig imponert, sier direktør Harald Solberg ved Bomuldsfabriken og viser stolt vei gjennom salene der en av Norges fremste nålevende kunstnere åpner separatutstilling lørdag.
Malingen har knapt rukket å tørke på de ferskeste bildene som nå er slynget ut fra det kunstneriske kraftsenteret i Trondheim, og som i form, farger og innhold signaliserer at Bleken er på plass.
— For to år siden spurte jeg ham om å få vise en utstilling som da var på veien, men fikk nei, sier Solberg.
— Hva? Sa jeg nei? utbryter Bleken forbauset på telefon fra Trondheim.
- Ja, Solberg sier du ikke ville vise gamle bilder, men lage helt nye?
— Ja, selvfølgelig. Det er da mye morsommere å vise hva jeg holder på med nå, og ikke drive å samle inn noe gammelt, sier mannen som kontinuerlig fornyer sitt kunstnerskap.
Lang livserfaring
Å nevne Blekens alder føles egentlig irrelevant, for man skal være tidlig oppe og godt skodd for å henge med i de fysiske og mentale svingene han jevnlig forserer.
På den annen side er alderen høyst relevant, for med fødselsår 1929 spaserer han ikke bare rundt tungt lastet med livserfaring, men har også den moderne kunsthistorien innabords. Og i Arendal viser han flere sider av sitt register.
— Der er både figurative og abstrakte bilder, sier Bleken, og forklarer at det har vært "litt fram og tilbake" på den fronten gjennom hans karriere. Fra en tidlig realistisk stil, via det nærmest non-figurative tilbake til mer realistiske.
— Nå holder jeg på med begge deler, både det figurative, men også svært mye abstrakt. Jeg har i hele mitt liv vært opptatt av kubismen og modernismen, understreker kunstneren som henter inspirasjon fra sterke 1900-talls-malere. Francis Bacon er én, Arne Ekeland en annen.
Samfunnsengasjement
Men for publikum synes han ikke minst å være opptatt av samfunnet som sådan. Dels som aktiv debattant, dels som mangetydig kommentator gjennom sine bilder. Ofte bruker han overmalte collager, og i tilsynelatende vakre bilder på Bomuldsfabriken finnes eksempelvis avisartikler med fortegnelse over drepte og sårede soldater i Afghanistan.
— Bildene skal fortelle noe, men ikke nødvendigvis det samme som står i avisen. På den ene siden skal de ha en skjønnhet som tiltrekker, på den andre siden en sjokkeffekt når man ser hva det forestiller. Arne Nordheim beskrev sine komposisjoner som et spenn mellom poesi og katastrofe. Det er også dekkende for mine bilder. Det er i alle fall det jeg etterstreber, å la skjønnheten møte grusomheten, sier Håkon Bleken.
For eksempel vil man i det tilsynelatende vakre bildet "Vår" finne et lite fotografi av hengte menn i en galge.
— Det var et avisfotografi jeg fikk tilsendt fra en nevø. Det forestiller guttesoldater som leker i en galge der det fra før henger døde mennesker. Selve fotoet er jo så utrolig paradoksalt i seg selv, sier Bleken.
Dyp visdom
For ham er collageteknikken en del av den kunstneriske søken, og han sammenlikner kunstneren med en vitenskapsmann.
— Det oppstår former man ikke har beregnet. Man famler etter noe man vet ligger der, og havner kanskje på en blindvei der man oppdager andre ting enn det man var på jakt etter. For igjen å sitere min venn Arne Nordheim: Alt i kunsten dreier seg om gjenkjennelighet, og den edleste form for glede er å kjenne igjen noe man ikke har opplevd. Det er en dyp visdom i det. Det er en søken etter noe som er en selv.
En helt konkret søken etter seg selv viser Bleken i Bomuldsfabriken med ikke mindre enn åtte uttrykksfulle selvportretter.
— Jeg har malt selvportretter hele livet. Det er en gransking av egen personlighet, og forsøk på å fange det som gjør at man ser slik og slik ut. Først og fremst er det maleriske som interesserer meg, men det sniker seg alltid andre ting inn, forklarer kunstneren.
Utrykksfullt
- Hvordan henger form og innhold sammen i din kunst?
— Det er et komplisert spørsmål, men hvis man har noe på hjertet, må man finne en form som uttrykker dette. Man kan ikke lage politiske bilder ved å male røde flagg. Man må finne et uttrykksfullt formspråk som samtidig er vakkert.
Et bevis på hva Bleken mener er kanskje det tilsynelatende vakre bildet "Verdensrom" som skal smykke ut en vegg på St.Olavs hospital etter besøket på Bomulsdfabriken. Der finnes blant annet både Anders Behring Breivik og en avrevet amerikansk hånd fra Vietnamkrigen gjemt i en blå collage formet som utsikt over Trondheim.
— Det er på mange måter et konvensjonelt motiv med utsikt gjennom et vindu. Samtidig er det en collage over ting som har hendt før og nå, og derfor kaller jeg det "Verdensrom", sier Bleken.
- Det ligger mye lidenskap i dine bilder?
— Det er jeg glad for å høre, men jeg bestreber meg på å utrykke følelser som er holdt i sjakk. Jeg vil ikke brøle mest mulig, men vil vise den kontrollerte spenningen som er der før ting utløses. Det er mye mer interessant enn bulder og brak.
Orden i kaos
- Du er 84 år og like produktiv. Hva er hemmeligheten?
— Det er forholdsvis enkelt hvis man holder seg i bra fysisk form og ikke er utsatt for uhell. Dessuten blir jeg mer og mer erfaren både malerisk og menneskelig, og sparer mye tid på det ved at arbeidet går fortere.
- Hva er det som driver deg til å fortsette?
— Formdriften. Lage orden i kaos. Samtidig ønsker jeg å uttrykke meg i forhold til tiden jeg lever i og avspeile den. Dersom jeg gjennom mine bilder kan engasjere folk på generell basis, har jeg kanskje fanget noe som er vesentlig i tiden. Jeg sier ikke at jeg har fått det til. Men jeg forsøker.
Sier Håkon Bleken som i helgen selv skal guide publikum mellom skjønnheten og grusomheten i Bomuldsfabriken.