Lillesand:Barbro Raen Thomassen er aktuell med jord-kunst i Søgne, og er akkurat nå svært opptatt av å dyrke jorda hjemme i hagen i Lillesand.— Hagen er en vesentlig arbeidsplass for meg. Arbeidet i hagen er livsnødvendig, jeg ser det som en del av mitt arbeid. Her dyrker jeg mye av det vi trenger, sier Barbro Raen Thomassen. Hun har tilhørighet til jord, og har nå gjort et kunstnerisk uttrykk ut av det, med en stor sirkel av jord som hun har bygd opp på et jorde ved Søgne Gamle Prestegård, som en del av kunstprosjektet Genius Loci.Barbro Raen Thomassen og familien hennes har bodd på Stendal i Lillesand i 14 år, et nydelig sted. Hun er oppvokst i Søgne, der hun hadde sin viktigste del av barndommen. Hun vokste opp i en familie der det ikke var vanlig å gå på kunstutstillinger. Det var en dyktig formingslærer på ungdomsskolen som fikk åpnet øynene hennes for kunst.- Gode lærere er gull verdt, sier Barbro Raen Thomassen. Læreren har fulgt henne hele veien i hennes kunstneriske karriere. Etter ungdomsskolen søkte hun seg til maler- og dekoratørlinjen på yrkesskolen, der legenden Einar Staalesen var lærer. Hun gikk i klasse bl.a. med Kjell Nupen.Barbro gikk videre på gymnaset, og tok musikk der, fordi det ikke var andre estetiske fag den gangen.- Det med musikk har jeg vært glad for nå, musikk er vesentlig for arbeidet mitt, som en kilde jeg kan lytte til. Og så synger jeg i kor. Når jeg står så mye alene i verkstedet, er det godt å gå ut av ensomheten og skape noe i fellesskap.Familie og barn

Barbro Raen Thomassen har innrettet sitt kunstneriske virke etter familie og barn. Da hun var ferdig på kunstakademiet, tok hun kunsthistorie på Universitetet i Bergen, fordi hun hadde små barn og det var tungvint å jobbe med stein og leire. Da hun så begynte med sin kunst, valgte hun skulptur fordi hun ikke kunne fastholde mange kunstneriske teknikker på en gang, samtidig som hun hadde omsorg for barn.- Med skulptur arbeider man både med form, rom og farve. Skulptur har så mange teknikker som jeg var redd for å miste hvis jeg tok et for stort opphold. Tegning er basalt, bare blyant eller pensel, og papir. Det er lettere å ta opp siden, så det lå dødt i mange år før jeg tok det opp igjen. Skulpturen ledet meg til tegning. Det sies at tegning er grunnlaget for all skulptur, men mine tegninger er et produkt av skulptur, dog uavhengig av den. Jeg har tegnet mye de siste årene, i en eksperimenterende teknikk på indisk håndlaget papir. Teksten jeg tegner er ikke lesbar. Det er fint å bruke ord i en visuell sammenheng. Jeg er fascinert av gamle skrifter og skrifttavler, selv om jeg ikke aner noe om innholdet. Tekstene jeg skriver er dypt meningsfylte for meg. Jeg skriver flere lag, de er ikke lesbare, bare av og til kan man kanskje finne et ord eller en setning. Jeg formidler det aktive ved å skrive, rytmen som oppstår når man skriver.Følsomhet

— Arbeidene dine bærer preg av stort alvor, og mange viser engasjement i andre menneskers lidelser. Du har skapt kunstverk som installasjonene «Dolorosa» og «Dømt til døden - Shareef Cousin, Louisiana (dødelig injeksjon) no.18», begge forteller sterke historier om mennesker i nød. Har du et godt liv?- Ja. Det er utfordrende og vanskelig, men gir også mange gleder. En skapende kunstner er nødt til å ha en viss porsjon følsomhet. Det kan ta en opp, men også ned. Det er tungt å bære så mye følsomhet. Skjønnhet og lidelse hører sammen. Det er vanskelig å snakke om, det kan lett bli patetisk. Begge deler er vesentlige deler av livet. Går man inn i smerten, unnlater å flykte fra den når den møter oss, ligger det et potensial i smerten som i sin tur kan gi opplevelse av noe godt og vakkert. Kanskje er det så enkelt som at mat smaker best når man er sulten?- Du bor idyllisk til i Lillesand og vender samtidig blikket mot den store verden.- Det er vesentlig å bo et sted der det er stillhet. Jeg klarer ikke storbyen i store drag. Jeg oppsøker den av og til, men ikke i for store doser. Her er jeg avhengig av stillhet, ikke av idyll. Idyllen blir lett klissete. Både min mann og jeg måtte ha et sted med ro omkring oss. Være nær noe av det vesentlige, det som vokser og gror, fugler og dyr. Her er det ikke gatelykter, vi ser stjernene.- Handler det om romantikk?- Nei, det handler om å finne noe som kan gi en rom for å være kreativ.- Du er et engasjert menneske.- Ja, men ikke politisk. Når noe vesentlig tar tak i meg, må jeg gjøre noe med det. Jeg har sans for Dostojevskij, han er opptatt av medlidelsen, et ord som har vært oppfattet negativt i mange kretser. Det er ikke negativt hos Dostojevskij, det er grunnlag for kommunikasjon mellom mennesker. Hvis man ikke kan være medlidende i menneskelige smerter, kan man heller ikke dele det gode.- Du er religiøs?- For meg er det ikke noe skille mellom det religiøse og det profane. Den åndelige, sjelelige og kroppslige siden av mennesket henger sammen. Mange sier det er vanskelig å tro, for meg er det vanskelig ikke å tro.Ny fase

— Er det vanskelig å bli sett, lagt merke til som kunstner?- Det er så mye som strever etter oppmerksomhet. Det er både lettere og vanskeligere å bli sett nå enn før. Før ble du lettere sett når du hadde noe å komme med. Nå er det så mange medier, flere muligheter å formidle på.- Men du blir lagt merke til?- Jeg føler at det har lysnet veldig de siste årene. Jeg er glad for at det var roligere tidligere da barna var små. Da ville det vært for strevsomt med like mye engasjement yrkesmessig. Nå er barna større, vi har etablert oss her i huset og er i en annen fase av livet, men jeg ville ikke vært den erfaringen foruten. En av mine lærere sa at man måtte glemme mann og barn hvis man skulle bli kunstner. Det var ikke morsomt å høre, det er mangel på forståelse for helheten i livet. Jeg har ikke den holdningen. All type erfaring er godt å lagre i seg, det kan komme til nytte i gitt situasjoner. Vi trenger bredde i livene våre, sier kunstneren, som bruker mai måned til å dyrke jorda, da vil hun ikke binde seg for mye opp i utstillinger.- I mai trenger jeg å gi meg tid til jorda. Neste utstilling er Genius Loci i Søgne som åpner 25. juni, som også handler om jord. Jeg er spent på om gresset gror i sirkelen. Jeg ønsker meg regn. Og så ser jeg fram til å følge årssyklusen, fra det spirende gresset til det er fullmodent, visner og dør med et snølag over. Kunstverket er laget av avfallet fra de brune dunkene, biokompost fra Støleheia, 240 tonn som jeg har fått til fraktpris. Det er konstruktivt at stinkende søppel blir jord som blir kunstnerisk uttrykk.- Det er forgjengelig kunst.- Ja, jeg liker å forholde meg til det aspektet. Alt er ikke evig, alt skal ikke støpes i bronse eller hugges i stein. Dette minner om livets forgjengelighet, en del av livssyklusen.- Hva vil du med kunsten din?- Jeg ønsker å berøre. Det har aldri vært et mål å nå ut til mange. Hvis arbeidet med noe man selv er berørt av, vil treffe noen, er det nok.