De kristelig-demokratiske partiene — av ulike valører - som vi finner i andre land, blander ikke politikk og trosbekjennelse på samme måte som Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Hauglands parti.Det er sært nok for et vestlig politisk parti å forlange at alle tillitsvalgte skal være bekjennende kristne. Men at partivedtektene også hindrer at praktiserende homofile kan ha tillitsverv i partiet, gir mange av partiets velgere nye kors å bære. For da blander man igjen rollene som trossamfunn og verdslig, politisk parti.Selv innen det kirkesamfunn som de fleste av KrF-velgerne og -tillitsvalgte sogner til, Den norske kirke, er dette et spørsmål som man aksepterer at det finnes ulike syn på, helt inn i bispekollegiet. Da virker det rett og slett absurd at et politisk parti, som attpå kan akseptere å sitte i en regjering hvor finansministeren lever ut et homofilt parforhold, praktiserer slike ekskluderende regler.