Bring it on

Selve fenomenet som behandles her er temmelig fjernt fra norske miljøer: Det nasjonale mesterskapet i "cheerleading". Det dreier seg om oppvarmingsgjeng for et baseball-lag, ofte utgått fra en high school. Men i USA har denne oppvarmingsrariteten utvidet og utviklet seg til en egen "show-art". Trinn koreograferes, sanger innøves, musikken blir nøye tilskåret bevegelser, rytme, ord. Historien har vi opplevd før, mange ganger, med andre typer lag, i andre situasjoner: Et lag tabber seg ut i kretsmesterskapet, men får gå videre. Tror du at de, etter umenneskelig øving og manisk konsentrasjon, kommer tilbake som løver i det nasjonale mesterskapet? Denne utviklingsspiralen er her tilsatt universalt krydder som lagånd, konkurransespirit, sjalusi, vennskap, forelskelse. Og alt satt inn i en meget frisk og kontant regi med meget rappe dialoger. Skulle tenåringer være så smekkert kompetente til å servere replikker og gi tilsvar, består hver eneste high school i USA av små Woody Allen'er. Men skitt på. For dette er frisk, freidig, småfrekk, totalt overfladisk og meget forutsigbart. Likevel: Kjapp, sommerlett underholdning som inngir en stimulerende dusj av uforpliktende henrykkelse, men glemt i det du reiser deg fra stolen. Men dette er kun for de yngste tenåringer. BRING IT ON

USA 2000

Regi: Peyton Reed.

Produsenter: Marc Abraham. Thomas A. Bliss.

Skuespillere: Kirsten Dunst. Eliza Dushku. Gabrielle Union. Jesse Bradford. Clare Kramer. Nicole Bilderback.