Hos de tre familiene tilspisses og utløses gamle traumer, nye og eldre konflikter varmes opp og eksploderer, generasjoner tørner sammen, kjærlighet spirer og kjærlighet dør. Noen er blitt gamle og trette, noen er unge og bråkjekke, andre har vært utro, andre er bare fortvilede, mens andre står fram som både gravide og lesbiske. Alle hakker på hverandre for å utvise manglende respekt. Og alle spiser kalkun så fettet tyter. Dette er regissert med en ryddig sans for rytme og poengterte scener. Skuespillerne er svært ujevne, fra det ledige og troverdige, til det som er så vidt akseptabelt, til de helt stive ordmessinger. Historien i seg selv, da? Sånn måtelig interessant. En savner den litt galgenhumoristiske vrien, en savner et godt glimt-i-øyet humør. Det blir for direkte, for innbitt, for larmende, det hele, det mangler en kunstnerisk dimensjon i presentasjonen. Woody Allen fremstiller ofte slike konflikter og slike mennesker, men han belegger og inngnir hva han gir oss med sitt kunstneriske temperament. Og det gjør et hav av forskjell på Gurinder Chada og Woody Allen. Derfor kun terningkast to.Joan Chen. Julianna Margulies. Mercedes Ruehl. Kyra Sedwick. Alfred Woodard.