— Marerittet er ventingen. Når du har inne et bud på et band og ikke kan booke andre den dagen og risikerer å måtte miste andre toppnavn mens du venter på det første. Det er et helvete, sier Toffen.I oktober i fjor hadde han en liste over hovedattraksjoner som overgikk alt festivalen har hatt tidligere. Det virket som om agentene stod i kø for å levere det beste av det beste.- Det så jo heilt vanvittig ut! bekrefter Toffen med falsett på vanvittig. Han hadde headlinere hver eneste dag, og hele bookinga så ut til å kunne være avgjort allerede før jul.Smashing Pumpkins, Radiohead, Nine Inch Nails, Red Hot Chilli Peppers, Beck, Leftfield, Tool, Rammstein, Chris Cornell og Gangstarr stod nærmest spikret på lista.Men det eneste som er sikkert i denne bransjen, er at alt er usikkert. Tida gikk, Toffen hadde bud inne og ventet og ventet.I januar var Oasis inne, Rage Against the Machine, Cradle of Filth, The Flaming Lips, Macy Gray og Death in Vegas hang på.Til og med El Grande Maestro David Bowie var aktuell en stund.Men så begynte ting å ramle fra hverandre. Smashing Pumpkins bestemte seg for å ikke turnere før til høsten.Bowie ville ikke på veien i det hele tatt. Radiohead glapp også og plutselig satt Toffen «bare» med Oasis som sikker publikumsmagnet.Underveis har han måttet gjøre noen smertefulle valg. For eksempel å si nei til The Cure for å beholde Nine Inch Nails.- Det mener jeg fortsatt var en riktig avgjørelse, sier han.Oasis er selvfølgelig alltid et mareritt. Først og fremst fordi gutta i bandet er notorisk beryktede for krangler og oppløsninger og nye avgjørelser og fyll og herjinger. Men også fordi at de langt på vei var nøkkelen til å få inn andre band. Med en gang Oasis var i garnet, var det mye lettere å håve inn andre storfisker.- Jeg fikk et godt råd av en agent for et par år siden, på den tiden da vi på en måte rykket opp i øverste divisjon. Fra å booke mellomstore og ukjente artister skulle vi inn på det store markedet. Da ble jeg advart om at ting blir mye vanskeligere.Pengene blir selvfølgelig et problem. Når en artist krever omtrent like mye i honorar som Toffen har til disposisjon for tre dager av festivalen, stopper det av seg selv.Det vanskeligste kan være kabalen. Hvilke band skal på hvilke dager.- Tirsdag kan vi godt ha litt strenge artister for da kommer de dedikerte uansett. Onsdag og fredag må være mer almenne, særlig fredag for da kommer det mange folk og ikke alt for mange betaler 380 kroner for ett band, De vil ha minst to de liker samme dag, sier Toffen.Managerne til bandene kan være temmelig vriene. Særlig managerne til headlinerne. Blur-manageren i fjor nektet Bob Hund å spille før Blur. Svenskene var ikke populære nok. Men så må de ikke være for store heller og dermed ta glansen av headlineren.- Og så har vi sånn som Nine Inch Nails (NIN). Jeg planla å kjøre et tungt og hardt program den dagen, Pantera, Slipknot og lignende. Men NIN ville heller ha noe klassisk rock'nroll og da ble det Counting Crowes, sier Toffen.Counting Crowes ble for øvrig «tvunget» på Toffen for at han skulle få Macy Gray. Det er en policy agenter bruker at de bare selger ut store artister hvis festivalen også tar med seg med ukjente folk.- Hva er de store tendensene i bookingen i år?- R'n B er jo det nye store. D'Angelo, Angie Stone og Macy Gray, for eksempel. Dance er helt ut, og trance ble vi ferdige med for flere år siden. Ellers er klubbpakka uvanlig sterk i år. Vi satser en halv million på klubbene og regner ikke med å tjene penger på dem. Men de er med å opprettholder det riktige Quart-imaget. Det må være litt «namedropping», litt sånn band som musikkbransjen snakker om og har forhåpninger til, som ennå ikke har slått helt gjennom, sier Toffen.Macy Gray skulle være den artisten. Da hun ble booket hadde hun solgt bare 6000 plater i Norge. Nå har hun tatt helt av og har solgt 60.000. Det tar Toffen med stor ro.