Det burde stått en advarsel på omslaget til Thom Hells tredje album. Der burde det stått at musikken kan føre til avhengighet og søvnløshet. Så nifst bra og så skremmende god er nemlig «God if I saw her now». Du blir ikke kvitt den!
Ingen bør likevel bli overrasket over at Thom Hell lager en plate som dette. Han har nesten gjort det før, men nå våger mannen med den gode popsmaken å dra det enda lenger. Han strekker ytterpunktene. Likevel er dette nesten for et konseptalbum å regne. Låtene henger sammen, de glir over i hverandre på en så forførende og elegant måte at det ikke nytter å spille bare fire eller fem spor. Dette er en pakke på tre kvarter der poppuslebitene hører sammen. Først når Hell legger ut den siste biten med «Don't leave me Heather» er bildet komplett.
Men det er likevel mulig å fremheve og kose seg ekstra med noen enkeltlåter. Etter introlåten «One step up, kommer den nydelig vakre «Can't let go». Det skal bli enda vakrere. Hør bare det neste kuttet, «Alone». Slik kan vi holde på, for slik holder i alle fall Tom Hell på. Nemlig å strekke den dynamiske og tøyelige strikken innenfor vide rammer. For inne i bildet finner vi et lass med orkestrert popdramatikk med strykere og fete arrangementer. Dette er popsymfoni.
Inn imellom kommer noen skinnende perler av noen nakne poplåter der Thom Hell synger som en gud. Den nærmeste referansen er nesten hele tiden Paul McCartney. Ikke nødvendigvis fra hans tid i The Beatles, men som en i Wings eller Macca som soloartist. Og til slutt legger han altså inn en låt om den kranglete eks-kona til McCartney med «Don't leave me Heather», uten det er like lett å skjønne hva Thom Hell mener med teksten.
Her er forsvinnende lite gitar i lydbildet. Her er det tangenter og strykere som teller. Og det pøses på med lekre detaljer og saftige eller myke overganger slik at dette blir et inferno av en lytteopplevelse. Dermed blir dette en ganske annerledes popplate enn det alle disse andre norske sangerne og sangskriverne sysler med for tiden.
Det har aldri før vært laget og gitt ut et slikt popmesterverk i Norge. Jeg skriver ikke det fordi Thom Hell er fra Kristiansand. Jeg skriver det fordi det er sant!