Det høres her ut som om hun sammen med gitarist og produsent Thomas Stenersen har funnet et poputtrykk som kan virke fristende og lekkert. Stilmessig og sangteknisk plasserer Eva Weel Skram seg et sted mellom Karin Park og Marit Larsen. Dette er med andre ord popmusikk. Umiddelbar popmusikk som har sine gode stunder med fengende låter som «I am the sun», «One chance» og «Stupid heart». Ikke originalt, ikke nyskapende, men underholdende nok med en del delikate løsninger på produksjonssiden.
Rune Slyngstad
Behind golden frames. (Heartmaker Rec.)