Det er fem år siden Lady Gaga ble verdenskjent med hiten ”Poker Face”. Nå er hun en av verdens ledende popartister, men hennes siste album har latt vente på seg. Det er tydelig at hun prøver å overgå seg selv med en mer forseggjort plate denne gangen, og på toppen av det hele har hun opphøyd sitt verk med tittelen ”Artpop”.
Det blir fort tydelig at Lady Gaga prøver å videreutvikle sitt sound. Selv om musikken er gjennomsyret synthpop, kan vi også skimte sjangre som hip hop, disco og rock. Til tider viser arrangementet av synth og samples seg fra en side som grenser mot det geniale. Melodiene er lekne og inneholder overraskelser med frekke korarrangement. Man hører klare linjer til inspirasjonskilder som Bowie og Madonna, både musikalsk sett og med fokus på underholdningsverdi. Men denne gangen er det ikke like mange hits, og tekstene blir fort banale med det uoriginale temaet ”sex”.
Lady Gaga har klart å utforske sin musikalske stil, men samtidig virker det litt halvveis. Dette er mer et ønske om å skape kunstpop enn å faktisk få det til. Det nærmeste vi kommer kunst er Botticellis maleri ”Venus fødsel” som kan skimtes i bakgrunnen på coverdesignet av popkunstneren Jeffery Kroons.