George V. Higgins er en amerikansk forfatter som debuterte på syttitallet med "Eddie Coyles venner" (utgitt i Norge på Samlaget). Dén romanen ble i sin tid filmet med Robert Mitchum.
Et av hovedtrekkene ved George V. Higgins er hans enestående evne til å formidle amerikansk hverdagsspråk, spesielt det språket som brukes innen forbryterkretser. (Higgins har bakgrunn som advokat og har møtte en mengde mennesker fra nettopp disse miljøene)
Og det som slår en etter kort tid , er de lydhøre, autentiskklingende dialogene mellom gangster og gangster. Du får en følelse av at noen har plassert skjulte mikrofoner i barer, i biler, på hotellværelser.
Den enkle handlingen skrur seg omkring en profesjonell Killer, som hyres av bakmenn innen gangstermiljøet i en amerikansk storby. Han hyres for å eliminere to eller flere fyrer som har ranet et illegalt pokerlag, et lag hvis innhold ikke var vekslepenger. Denne profesjonelle opprydderen , hvis verktøy er pistol og kuler, heter Cogan og spilles av Brad Pitt. Omkring han vaker det mer eller mindre barbariske, sinnssyke, desperate varianter av menneskeslekten. Både Pitt, James Gandolfini ("Sopranos"), Richard Jenkins og Ray Liotta, gir tolkninger en kan tro på, i all sin bisarrhet.
Det er en rolig film , men her skal ro ikke leses som treghet. Det er også en brutal film. Brutal og kynisk i sine holdninger, brutal i sine dialoger, brutal i sine gjerninger. Med jevne mellomrom høres kjente politikere, blant annet Obama, si ting på tv som står i besk kontrast til filmens handliner og utsagn. Sluttreplikken fra Cogan lyder: "Amerika er ikke et samfunn. Amerika er business. Så, gi meg resten av pengene."
Sum : En film som fenger der og da, men absolutt ikke mer.