Ideen var god . Resultatet er middels. Åtte amerikanske byer, åtte låter og deres åttende album. Foo Fighters har gjort det bedre før, og dette albumet kommer neppe inn på topp-fem-lista over deres beste plater. Dave Grohl og hans band har altså vært innom åtte ulike byer for å ta pulsen på ulike sider av USA. I stedet har de tatt pulsen på seg selv, og ikke tatt hensyn og grep som man kunne forvente når man kjører motorveien gjennom de lange avstandene og de ulike kulturene i Statene. Dette framstår ikke helt som planen var; nemlig å vise og formidle kjærlighet til USA sin musikkarv.
Det låter ikke ille. Riffene, råskapen og tøffheten som har gjort Foo Fighters til et av verdens største rockeband er absolutt til stede. Her er både luft, smektende overganger og en fet produksjon, men melodiene er ikke sterke nok. Det hele begynner bra med den oppbyggende og sugende «Something From Nothing». Avslutningen «I Am a River» er en bra utgang etter vekslingen mellom harde rockeriff og intense midtempolåter. Men det var god grunn til å håpe på noe mer enn dette. For her framstår Foo Fighters på samme måte som de fleste andre store stadionrock-bandene i vår tid; nemlig på stedet hvil eller med et skritt tilbake.