Munchmuseets nye direktør, Stein Olav Henriksen, sa nylig i et intervju at han vil gi barna Munch-opplevelser. Det arbeides mye med å gjøre kunst relevant for barn, påpekte han. «Men fortsatt er det sånn at barn gjerne ikke blir kunstinteresserte med mindre de får den typen impulser hjemmefra.» (Vårt Land 22.7.2010).
Hvordan skape slike impulser? Godt tilrettelagte bøker for barna bør være blant de aktuelle hjelpemidlene. Nå er det ikke all verdens å ta av, så langt jeg har forstått, og for Munchs vedkommende bare mu-seumspedagogen Marit Landes «Munch for barn», som jeg antar er en ny utgaveav boken med samme navn fra 1988. Lande har for øvrig gitt ut en rekke bøker om kunstnere beregnet på barn. Hovedgrepet i Munch-boken er å knytte bildene til kunstnerens liv.
Det byr nødvendigvis på visse utfordringer. Munch mistet sin mor og en søster tidlig, slet med psykiske problemer, og han kom som kjent ikke til å leve noe regelmessige og pyntelig liv. Hvordan få forklart alt det vanskelige for barn fra femårsalderen? Hva betyr det for et barn at Edvard ble «mer og mer nervøs», eller at han drakk en flaske vin når han følte seg ensom?
Her må Lande ha hjelp! Den som skal lese for barna, må nødvendigvis supplere teksten. Det betyr at foreldrene må ha en viss kunnskap om Munch. En annen løsning kunne ha vært i sterkere grad å løsrive bildene fra Munchs liv. Er det nødvendig å knytte kunstverk så tett til kunstneres ofte vidløftige liv for å vekke interesse for selve kunsten? Og det er vel poenget for Marit Lande så vel som for Henriksen.
Boken er i stort format med stor skrift og fin gjengivelse av flere av Munchs sentrale bilder.
