Den britiskfødte filmkunstneren Alfred Hitchcock var over seksti år og hadde flere meget betydningsfulle verk – og årelange tv-opptredener – bak seg, da han i 1960 bestemte seg for å filmatisere Robert Blochs kriminalroman "Psycho", en bok løselige basert på livet til en amerikansk drapsmann. Denne morderen var en i ekstrem grad morsbunden og kvinnehatende mann. Filmen ble straks en storsuksess, senere har den fått klassikerstempel og er blitt et begrep og et referansepunkt.
Dette er en underholdningsfilm. Men: Det er underholdning av det gløgge, våkne og sofistikerte slaget, dens tone og rytme og til dels finurlige regi, virker som noe hederskronet britisk. Men vi vet at det er solide, amerikanske dollars i ryggen her, hele produksjonen er hollywoodsk.
Det faktum at både Hitchcock og hans kone Alma spilles av to tidligere Oscar-vinnere fra Storbritannia, minsker ikke akkurat følelsen av å overvære noe solid og britisk. Og ytterligere: Både i replikker og dialoger skytes det stadig ut ironiske giftpiler, en sport ingen behersker så spissfindig som britene.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen viser detaljert all den turbulens som prosessen å skape "Psycho" var. Og den våger å gå bak ikonet Hitchcock og vise hans avhengigheter, hans sjalusi, hans svakheter, såvel som hans mot og djervhet. Men samtidig er filmen, dypest sett, mest om hans kone og arbeidspartner Alma.
En gang, i tidenes morgen , var hun faktisk hans sjef. Han måtte bli regiassistent, før han våget å be henne ut. Gjennom alle hans egne filmer var hun ikke bare en ekteskapelig støtte, hun var en kløktig manusmedarbeider og hun forsto seg virkelig på lyssetting og klipping. Og hun måtte gjennom år finne seg i Alfreds forelskelser i sine kvinnelige hovedroller, som alle var isblonde, vakre og talentfulle. Nok der å nevne Grace Kelly, Kim Novak og Tippi Hedren. Noen snakket – og snakker fremdeles – pent om han. Andre, som Tippi Hedren, mener han ødela deres liv og karrierer.
Filmen utvider ens generelle viten om Hitch, den gir økt viten til det en visste fra før om hans filmverk, og en forstår at samspillet og samlivet mellom Alfred og Alma var mye mer konfliktfylt, krigersk, spennende og kjærlighetsfylt enn en ante.
Som de to møter vi to meget velopplagte skuespillere. Helen Mirren er som en gammel, vellagret vin og Anthony Hopkins, nesten ugjenkjennelig i sin fysiske maske, er full av sirlig lekelyst som filmgeniet Hitchcock.
Joda!