Ingen synger som Helene Bøksle (32). Ingen synger som henne. Her er hun pompøs og svulstig, sterk og mektig. Hun kjører seg selv opp mot grensen for hva lytteren kan tåle. Men det er bare deilig. Helene Bøksle er ikke ferdig med Kristin Lavransdatter. Hun rir fra sjø til fjell, gjennom årstider ved havet og på underlige reiser gjennom den norske naturen. Blant alver og det sårbare mennesket. Der drømmene og virkeligheten smelter sammen fra en svunnen tid til en moderne verden.
Dette er naturlig oppfølger til "Elverhøy" (2006) og "Morild" (2008), men likevel en litt annen greie med et skikkelig trykk fra en strykegruppe som fyller opp lydbildet med symfoniske øvelser sammen med de øvrige musikerne.
Lydsporet som står igjen som et stort høydepunkt er tolkningen av Geir Bøhren og Bent Åserud sin komposisjon til "Orions belte". Låten er opprinnelig instrumental, men Cecilie Larsen har skrevet en ålreit tekst som passer melodien utmerket. Her heter den "Svalbard".
Musikken på dette albumet kler den tittelen. Svalbard. Det låter både nakent, sårbart, tandert og voldsomt i en åpen, uttrykksmessig aura der man både kan bli nasjonalromantisk og trist og glad. Mellom alle balladene får vi et spenstig brudd med den voldsomme, prangende og rytmiske "Hugtatt", som låt nummer ni på dette glimrende albumet. En dans i drømmer. En dans til Elverhøy i Ravnedalen. Her har produsent Sindre Hotvedt tatt regien så det holder. Kraftig og mektig.
Albumet ebber ut med voggesangen "Mot søvn". Den er til sønnen hennes, Emil Anker. La meg synge deg inn i fabellandet, skriver Helene Bøksle i tekstheftet. Selv har hun vært i fabellandet lenge. Antakelig i hele sitt liv. I spennet mellom alle drømmene og hverdagens virkelighet.
Hun dyrker det norske og det nasjonalromantiske. Det gjorde også Erik Bye. Her synger Bøksle "Ved havet", som like gjerne kunne vært ei vise skrevet av Erik Bye, men den er signert Tove Krogset. "Hildring" er litt i samme leia sammen med "Skumring".
Helene Bøksle selv er bare medsangskriver på noen av låtene. Likevel får hun det til å høres ut som om dette er hennes musikalske og uttrykksmessige eiendom. Det betyr at hun jobber tett sammen med sine medhjelpere.
Hun er både en slags diva, en eventyrer og en artist og et menneske som har begge beina plantet på bakken med dette albumet. Og stemmen er hun alene om. Det er ingen som synger som Helene Bøksle.