Det er ganske mye kaldere, vinden river i håret og det er nok en del mindre folk her, men selv om jeg ikke var der minnet Jake Bugg sin konsert på Hove om året 1969 og den legendariske festivalen Woodstock.
19-åringen fra drabantbyen Clifton utenfor Nottingham i England gikk rett til topps på de britiske hitlistene da han i oktober gav ut sitt selvtitulerte debutalbum. Unggutten har blitt sammenlignet med gamle helter som Bob Dylan, Donovan og Johnny Cash, og hans retro sound blir sagt å være som en motmedisin til nåtidens plastikk-pop. Det erketypiske britisk utseende hans gjør at du får assosiasjoner til The Beatles, men det er også en smak av moderne rock i musikken hans.
For å være helt ærlig, så har ikke Jake Bugg den beste stemmen. Den er skjør, nasal med en tilgjort vibrato og noen ganger synger han på grensen til surt, men den passer bra til sjanger og lydbilde. Denne blandingen av indierock, country og folkrock er lett å like for både gamle og unge. Det er også imponerende hvor voksent uttrykk denne 19-åringen har, i tillegg til at han liker av seg noen gode gitarsoloer.
Om det er på grunn av nervøsitet, image eller om han bare hadde en dårlig dag er uvisst, men Jake Bugg drar ikke på smilebåndet en eneste gang under hele konserten. Han ignorerer også sine medmusikanter som forøvrig gjør en strålende jobb som komp.
Mot slutten går konserten nærmest inn i en dvale når Bugg velger å gjøre "Country Song" og "Broken" aleine med kassegitar. Selv om han gjør balladene ektefølt og dynamisk, mister de som ikke er blodfans interessen. Dette snur seg selvfølgelig når han fremfører det publikum har ventet på — "Two Fingers", "Taste It" og "Lightning Bolt".
Det er muligens en uslepen diamant vi så på Hove i kveld, for det er fortsatt et lite stykke å gå før Jake Bugg klarer å sjarmere dette musikkhjertet.