«Det er mig, som er kommet for tidlig; det er tiden som sakker efter» siterer Tone Selboe i forordet til boka og plasserer Camilla Collett som avantgardist i siste halvdel av 1800-tallet. Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Den beskjedne boka om Camilla Colletts essayistikk er som en aperitif å regne. Man får lyst til å gi seg i kast med nettopp Colletts mangfoldige og rike essay-produksjon etter å ha lest Selboe. Boka har følgende kapitler: Framtidens forfatter, Litteraturhistorikeren, Revolusjonshistorikeren, Byhistorikeren og til slutt kapitlet Alle veier fører til Rom.
Denne grupperingen av og gjennomgangen av Colletts essays er fruktbar for leseren og for forståelsen av hvor viktig Collett var i sin samtid og hvor viktig hun til dags dato har vært for oss, selv om hun er lite lest, bortsett fra når det gjelder romanen «Amtmandens døttre». Selboe sier det slik: «Viktigere er kanskje at forfatterskapet, faktisk helt uavhengig av hvor mye eller lite det er lest, så å si har føyd seg inn i vår tenkemåte og vår tid – uten at vi har merket det».
Hun analyserer Colletts rolle som litteraturkritiker og siterer: «Engang var Talen om den Rolle, Romanen spillede i Kvindelivet. Det er nu paa Tide at vende Sagen om. Lad os nu se at aabne vore Øine for den Rolle, Kvindelivet spiller i Romanen». Selboe viser hvordan Collett uredd og i kamphumør gikk i strid med den nær sagt allmektige litteraturkritiker Georg Brandes, hvordan hun ble både utskjelt og latterliggjort, og hvordan hun tok til motmæle gang på gang for å hevde sine meninger om kvinnens rolle både i litteraturen og i litteraturhistorien. I kapitlet om Revolusjonshistorikeren møter vi den kirketro og kongetro og på sett og vis konservative Collett, men likevel så moderne i mange stykker: «Man tænkte kanskje paa det afsindige, at oprette Lighed mellem Klasserne, inden den naturligste Lighed, den mellem begge Kjøn, var oprettet». «Byhistorikeren» gir Colletts tanker og opplevelser av byer som Paris og Roma og røper en kvinne med perspektiver mang en byplanlegger og «utbygger» i dag burde skaffe seg kjennskap til.