Erlend Ropstad avslutter trilogisirkelen her med tekster på Vennesla-dialekt. Dette er Ropstad sitt tredje album på like mange år, og hans femte totalt. Hva han gjør neste gang er ikke godt å vite, og det er ikke sikkert at han vet det selv en gang. Det vi kan slå fast nå er at dette er hans beste utgivelse. Selv om vi snakker om en trilogi, så er ikke dette helt som hans to foregående utgivelser. Erlend Ropstad har byttet ut kassegitaren med synth. Musikken er mer innstendig og pågående, og på mange måter framstår han som et norsk svar på svenske Thåström. Det betyr intens og heftig snakkesang med sterk innlevelse og gripende fortellinger som kan tolkes både hit og dit; både som personlige utleveringer og som generelle ytringer.
Erlend Rodstad kommer nært lytteren her. Han og musikerne trykker på de rette knappene. Her er både desperasjon og velvære. Angst og nerver. Og masse sjel. Det koker og bobler, som for eksempel på «Stor Stein» med tung bass, eller på den heftige åpningslåten, «Som om jeg nesten ikke fins». Ropstad synger om det vanskelige livet fra oppveksten i Vennesla og i mer generelle vendinger fram til i dag. Han treffer med det meste. Hør bare den lengtende, innstendige og sørgmodige «Før det er for sent».
Her er også noen rolige, viseaktige ballader som «Større enn det» og den avsluttende, blåe og melankolske «Den eneste». Besnærende og sterkt. Erlend Ropstad synger fra hjertet og om hjertet. På «En sang til» handler om hans forhold til Lou Reed og om å kjøre moped i tenårene på grusveien i Vennesla. Ropstad kjører ikke lenger på gamle grusveier, men på en rocka sti som vi ikke vet hvor ender. Det er ikke sikkert han vet det selv heller.
I mens får vi ta til takke med dette flotte albumet, som inneholder så mange sterke og personlige tekster om savn, død og kjærlighet innpakket med enkle og treffsikre arrangementer. Det er liv her; til tider et vanskelig og levd liv. Men det fins alltid en vei videre.
Dette er det beste Erlend Ropstad har gjort til nå, og det er mer enn godt nok. Men det fins mange grunner til å tro at denne utforskende, uredde og kreative artisten kan finne på noe nytt og noe enda bedre i framtiden.
Rocka Ropstad i hjembygda
Ettertenksom mimrestund fra Vennesla
Slår ut i full blomst
3000 på Hunsfest i Vennesla
De er nominerte til Spellemannprisen