BIRKENES/GRIMSTAD: «Ingen nulevende stortingsbonde nyder en større almen Anseelse, en mer grundfestet Tillid».
Dette ble skrevet om Nils Nilsen Enge i 1879. Var «kjendis».
— Dette var jo før aviser var særlig utbredt, og lenge før kjendiseriets tid. Men hadde det vært i dag, ville han utvilsomt vært landskjendis, bemerker pensjonert journalist, men langt fra pensjonert forfatter, Tom Svennevig (75).
I går inviterte han sammen med ordføreren i Birkenes til pressekonferanse i kommunehuset på Birkeland for å presentere den nye boka om småbrukersønnen fra Håbbesland i Birkenes som trass manglende skolegang, først ble lensmann og ordfører i Eide og senere en av landets fremste folkevalgte. Han sto sentralt i en brytningstid viktig for landet, og ble den første bonderepresentant i Stortingets presidentskap.
Nabogården
Jeg hadde hørt om denne Nils Nilsen Enge som bodde på nabogården til vår i Eide, men ingen visste stort mer enn at han hadde kommet nokså «høyt på strå», forteller Tom Svennevig om nysgjerrigheten som ble vakt og førte til boka. Den skulle vært klar i går, men kommer først over helgen grunnet forsinkelser hos bokbinder. Boka utgis av Bokbyen Forlag i Tvedestrand.
Bondelederne Søren Jaabæk og Ole Gabriel Ueland er velkjente navn i norsk politisk historie. Trass i at Nils Nilsen Enge var tredjemann i et sentralt bondetrekløver på Stortinget, har han fått langt mindre oppmerksomhet.
Sverdrups mann
Det skyldes nok at han var svært beskjeden, mener Svennevig. Han peker på at Nilsen Enge likevel ble kjent og hadde stor status på bygdene i vide kretser i sin samtid, fordi han var «en av dem» - den første «alminnelige» bonden som kom høyt på strå i Stortinget. I denne tiden før partiene kom, var det embetsmennene som betydde noe.
Johan Sverdrup (1816-92) er kjent som «parlamentarismens far» i Norge. Svennevig peker på at Nilsen Enge var en sentral våpendrager for Sverdrup i kampen for først å bli kvitt den svenske stattholderen, og siden kampen for flertallsstyret. Selv om han hadde forlatt Stortinget da Sverdrup fikk gjennomslag for den historiske flertallsregjeringen i 1884, sto Nilsen Enge sentralt da Sverdrup i 1869 innledet samarbeid med stortingsbøndene og i årene som fulgte.
Oppvakt gutt
Niels Nielsen Haabesland var døpenavnet til den oppvakte gutten fra gården Vellene i Birkenes, som raskt ble lagt merke i bygda. Lærer Niels Nielsen Eigeland lærte han om kristendom, samt skrive- og regnekunst. Bare 15 år gammel fikk han jobb som omgangslærer i hjembygda. Som 24-åring ble han engasjert som lærer og kirkesanger i nabosognet Eide.
Så gikk det fort: Han ble ansatt som lensmann, kjøpte gården Enge og tok navnet. Dermed hadde han oppfylt vilkårene både for å stemme og være valgbar. Han ble ordfører i Eide, og få år senere var han på plass på Stortinget som representant for «Nedenes og Raabyggelagets amt, etter å ha danket ut en åmliprest.
— Jeg burde kanskje ikke si det, men det var nok smålighet blant eidefolk som førte til at han flyttet til Sande i 1860, sier Svennevig. Lensmann Enge søkte om lønnsforhøyelse, men fikk tvert avslag. Selv om han anførte i søknaden at han var «uden uddannelse», fikk han lensmannsjobben i Sande, og ble straks stortingsmann fra Jarlsberg og Laurvigs amt.