BIRKENES/GRIMSTAD: «Ingen nulevende stortingsbonde nyder en større almen Anseelse, en mer grundfestet Tillid».

Dette ble skrevet om Nils Nilsen Enge i 1879. Var «kjendis».

— Dette var jo før aviser var særlig utbredt, og lenge før kjendiseriets tid. Men hadde det vært i dag, ville han utvilsomt vært landskjendis, bemerker pensjonert journalist, men langt fra pensjonert forfatter, Tom Svennevig (75).

I går inviterte han sammen med ordføreren i Birkenes til pressekonferanse i kommunehuset på Birkeland for å presentere den nye boka om småbrukersønnen fra Håbbesland i Birkenes som trass manglende skolegang, først ble lensmann og ordfører i Eide og senere en av landets fremste folkevalgte. Han sto sentralt i en brytningstid viktig for landet, og ble den første bonderepresentant i Stortingets presidentskap.

Nabogården

  • Jeg hadde hørt om denne Nils Nilsen Enge som bodde på nabogården til vår i Eide, men ingen visste stort mer enn at han hadde kommet nokså «høyt på strå», forteller Tom Svennevig om nysgjerrigheten som ble vakt og førte til boka. Den skulle vært klar i går, men kommer først over helgen grunnet forsinkelser hos bokbinder. Boka utgis av Bokbyen Forlag i Tvedestrand.

Bondelederne Søren Jaabæk og Ole Gabriel Ueland er velkjente navn i norsk politisk historie. Trass i at Nils Nilsen Enge var tredjemann i et sentralt bondetrekløver på Stortinget, har han fått langt mindre oppmerksomhet.

Sverdrups mann

  • Det skyldes nok at han var svært beskjeden, mener Svennevig. Han peker på at Nilsen Enge likevel ble kjent og hadde stor status på bygdene i vide kretser i sin samtid, fordi han var «en av dem» - den første «alminnelige» bonden som kom høyt på strå i Stortinget. I denne tiden før partiene kom, var det embetsmennene som betydde noe.

Johan Sverdrup (1816-92) er kjent som «parlamentarismens far» i Norge. Svennevig peker på at Nilsen Enge var en sentral våpendrager for Sverdrup i kampen for først å bli kvitt den svenske stattholderen, og siden kampen for flertallsstyret. Selv om han hadde forlatt Stortinget da Sverdrup fikk gjennomslag for den historiske flertallsregjeringen i 1884, sto Nilsen Enge sentralt da Sverdrup i 1869 innledet samarbeid med stortingsbøndene og i årene som fulgte.

Oppvakt gutt

Niels Nielsen Haabesland var døpenavnet til den oppvakte gutten fra gården Vellene i Birkenes, som raskt ble lagt merke i bygda. Lærer Niels Nielsen Eigeland lærte han om kristendom, samt skrive- og regnekunst. Bare 15 år gammel fikk han jobb som omgangslærer i hjembygda. Som 24-åring ble han engasjert som lærer og kirkesanger i nabosognet Eide.

Så gikk det fort: Han ble ansatt som lensmann, kjøpte gården Enge og tok navnet. Dermed hadde han oppfylt vilkårene både for å stemme og være valgbar. Han ble ordfører i Eide, og få år senere var han på plass på Stortinget som representant for «Nedenes og Raabyggelagets amt, etter å ha danket ut en åmliprest.

— Jeg burde kanskje ikke si det, men det var nok smålighet blant eidefolk som førte til at han flyttet til Sande i 1860, sier Svennevig. Lensmann Enge søkte om lønnsforhøyelse, men fikk tvert avslag. Selv om han anførte i søknaden at han var «uden uddannelse», fikk han lensmannsjobben i Sande, og ble straks stortingsmann fra Jarlsberg og Laurvigs amt.