Filmen er basert på Lars Ramslies bok med samme navn. Den handler om en ensom mann som bor i sin døde farmors gammelmodige leilighet. Plutselig en dag leier faren hans ut et rom i leiligheten til en ung og vakker kvinnelig svenske, og så blir livet til hovedpersonen dramatisk forandret. Regissør Arild Frölich har unnet seg relativt frie tøyler i prosessen med å gjøre bok om til film.

–.Jeg har tatt utgangspunkt i en god historie, ei bok jeg likte godt. Men jeg har lagt den fra meg etter hvert, sier Frölich.

Fordommer

Hovedrolleinnehaver Nils Jørgen Kaalstad har fått oppgaven med å gi den seksuelt frustrerte nerden Rino et ansikt, og en omfangsrik kropp.

– Jeg har gjort et hederlig forsøk på å tilføre boka noe man bare kan få til gjennom filmmediet.

– Rino balanserer på grensen til det parodiske, gjør han ikke?

– Jo, og det har vært en utfordring å dra rollefiguren så langt som mulig, men med troverdighet, sier Kaalstad, og dette har også regissøren gjort seg noen tanker om:

– Jeg er veldig glad i tydelige figurer. Det som er bra med «Fatso», er at alle fordommer blir bekreftet i løpet av noen få sekunder. Han er liksom den triste tjukkasen som drikker øl og spiser junkfood og ser porno og runker, akkurat som vi trodde.

– Det som også er fint, er at ingen roller er overflødige, alle har en funksjon, sier Jenny Skavlan. Hun spiller den rappkjefta venninnen til Rinos svenske samboer, og er en del av den hippe gjengen Rino etter hvert begynner å pleie omgang med.

Kjedelig

Kaalstad synes en del av filmens styrke ligger i at ingenting er inndelt i svart og hvitt.

– I motsetning til disse high school-filmene som den er inspirert av, har den gitt flere dimensjoner til figurene.

– Finnes disse typene i virkeligheten?

– Absolutt. Jeg finner mye av meg selv i dem også, sier Kaalstad.

– Rino har tydeligvis et tvetydig forhold til mat, og sier at han ikke er sulten når det er andre folk til stede. Handler det om en spiseforstyrrelse?

– Nei, det handler ikke bare om mat, sier Frölich.

– Det handler om en som har bestemt seg for at han er verdens kjedeligste fyr, og som gjerne vil leve mest mulig ubemerket. Det skjærer seg, både på godt og vondt. Jeg håper publikum får noe og le av, og at de får litt vondt samtidig.