FLEKKEFJORD : — En skam, mener Annelise Kleven om behandlingen den tapre kvinnen ble utsatt for. Den skampletten vil den 81 år gamle kulturpersonligheten fra Flekkefjord fjerne fra Hidras historie når minnesmerket over Ingeborg Los avdukes i Kirkehavn i ettermiddag.
Et monument signert billedkunstner Bård Breivik skal gjenreise tjenestejentas tapte ære.
For det var som tjenestejente ved Varnes fyr på Lista hun var ansatt, Ingeborg fra Sirdal. Og det var hennes sjef, fyrvokteren og losen, som nektet å komme dampskipet "Neptune" til unnsetning da det fyrte av nødkanonen og heiste losflagget om morgenen 28. oktober 1852. Han mente det var for farlig.
Da tok Ingeborg affære, og appellerte til fyrvokterens sønn og svigersønn om å ro med henne ut til det nødstedte skipet som var på vei fra London til St. Petersburg. Om bord var et mannskap på 21, og blant de åtte passasjerene var også kaptein Alfred Brownless' kone Mary, gravid i sjuende måned.
— Dere er ikke verd å gå i langbukser hvis dere ikke blir med ut, skal Ingeborg ha sagt til de to unge mennene som til slutt ble med henne i robåten med kurs for "Neptune". Mens de holdt båten mot skutesiden i det forrykende uværet, ble Ingeborg heist ombord med en trosse som ble kastet ned til henne, en episode som ble gjengitt i "The Illustrated London News".
Grace Darling
Londonavisen viet både tekst og tegning til "Neptune"s trøbbel i Nordsjøen i en artikkel trykket 8. januar 1853. Der står å lese at redningskvinnen fra Varnes fyr ble møtt med utropet "Grace Darling" da hun ble heist om bord. Grace bodde, som Ingeborg, på et fyr, og ble offentlig kjent heltinne da hun en høstdag i 1823 rodde gjennom stormen og reddet en gruppe skibbrudne på Englands østkyst. Hun ble rikelig belønnet, blant annet med penger og audiens hos dronning Victoria.
— Det var derfor ikke å undre seg over at de engelske sjøfolkene assosierte Ingeborg med Grace, og Londonavisen beklager at korrespondenten i Norge ikke hadde videreformidlet navnet på den norske redningskvinnen, forteller Arne Martin Larsen. Han er tippoldebarn av Ingeborgs søster, og ga i 2008 ut den vesle boken "Ære og avmakt". Historien om Ingeborg Los."
Etter at Ingeborg og de to unge mennene ble heist om bord på "Neptun" kom skipet på rett kurs, og dampskipet "Neptun" la velberget til kai i Flekkefjord den 28. oktober 1852. ## Jaget på porten
I to dager ble engelskmennene liggende i den vesle sørlandsbyen. Det ble også Ingeborg Osmundsdatter som da tok seg av den gravide kapteinsfruen: "Så lenge de Engelske Ladys vare i Flekkefjord vilde de se den kjække pige om sig", står å lese i en reportasje i Morgenbladet i november 1852. Det kan ha beseglet Ingeborgs vanskjebne, for da dampskipet "Neptune" den 30. oktober landsatte sin redningskvinne ved Varnes fyr, var hun ikke lenger velkommen. "Hun blev av sin Husbond øieblikkelig jaget paa Porten, som det hedte, fordi hun uden Tilladelse havde forladt sin Tjeneste", i følge Morgenbladet.
Deretter ligger historien om Ingeborg i mørke et par år, men så gifter hun seg med Reinert Abrahamsen, en soldat fra Lund i Rogaland, og en tid senere bosetter den lille familien seg i Rasvåg på Hidra der de bygger seg hus i Grethemyra, senere kjent som "Posthuset". Barna til kvinnen som i ettertid fikk kallenavnet Ingeborg Los ble mobbet og kalt "losunger", og selv ble hun utsatt for stygge rykter.
Spekulasjoner
Det er aldeles forferdelig å tenke på hvordan Ingeborg ble behandlet
Det ble spekulert i hva hun egentlig gjorde sammen med de barske engelske sjøfolkene de to dagene hun lå i Flekkefjord, og folkesnakket gikk bak hennes rygg. Selv ytret hun seg ytterst sjelden om redningsdåden, og et smykke med en hvit perle på et svart bånd som hun hadde fått i gave fra kapteinens kone var det eneste synlige minne fra den dramatiske oktoberdagen i 1852. Det måtte rett som det var pantsettes for å klare de verste økonomiske kneikene.
Kontrastene til engelske Grace Darling er enorm. Grace fikk redningsmedalje, pengegaver, ble omtalt i bøker, og fikk portrettet sitt på malerier og serviser. Ingeborg ble aldri hedret, men antakelig er det hennes redningsaksjon som skildres i sangen "Der vester mellom skjær og bå" i Nordahl Rolfsens lesebok. Først da kommunikasjonsrådgiver Arne Martin Larsen, i 2008 forsket i kildematerialet og ga ut det vesle heftet "Ære og avmakt. Historien om Ingeborg Los" ble detaljene kjent.
Indignert
Da våknet også indignasjonen hos Annelise Kleven, som siden hun var liten har tilbrakt somrene på familiens landsted på Hidra.
— Det er aldeles forferdelig å tenke på hvordan Ingeborg ble behandlet, sier den spreke 81-åringen som har en mangfoldig og fargerik karriere bak seg, blant annet som lærer, messepike, perforatør, skribent og lokalradioredaktør i Flekkefjord.
— Selv kom jeg tilbake til Flekkefjord som skilt trebarnsmor etter sju år i USA, og vet dessverre mye om folkesnakket på små steder, sier hun.
Ingeborgs grav ved kirken i Kirkehavn er slettet, og da Annelise Kleven for en tid tilbake møtte to unge piker som forgjeves lette etter spor etter Ingeborg Los på Hidra bestemte hun seg:
— Ingeborg fortjener et minnesmerke, og det skal jeg jaggumeg få til, tenkte den driftige kvinnen og serverte historien om loskvinnen for billedkunstner Bård Breivik. Breivik er gift med Annelise Klevens niese, Lene Midling-Jenssen, og har selv en bestefar fra Flekkefjord. Dessuten ferierer han ofte på Hidra, og i fjor sommer ba Kleven ham lage et monument.
— Det fikser jeg! sa Breivik. Og det har han gjort.
— Det er en gammel urettferdighet som nå rettes opp, og jeg syntes det var på høy tid, sier Breivik til Fædrelandsvennen.
Nyskrevet sang
Et 160 centimeter høyt minnesmerke i svart diabas troner nå ved Hidra kirke. Og avdukingen i dag akkompagneres blant annet av Cecilie Larsens nyskrevne tekst "Perla" som fremføres av Helene Bøksle.
Minnesteinen står like utenfor kirkegården, med fri sikt rett til havs.
Ingeborg fortjener et minnesmerke, og det skal jeg jaggumeg få til
— Vi fikk ikke plassere det på kirkegården, forteller Annelise Kleven. - Men vi kontaktet biskopen, og har fått lov til å sette det her, forklarer kvinnen som nå gjenreiser Ingeborgs Los' tapte ære på dugnadsbasis med frivillige bidrag ra en rekke av de medvirkende.
Inskripsjonen på steinen er forfattet av Lene Midling-Jenssen og Arne Martin Larsen, mannen som sporet opp detaljene omkring redningsdåden. Detaljene spriker riktignok litt avhengig av hvilke kilder man forholder seg til. Ironisk nok ble det trykket to forskjellige versjoner av historien i den samme utgaven av Morgenbladet lørdag 13. november 1852. Den ene er forfattet av en korrespondent i Flekkefjord, den andre kommer fra en kollega på Lista. Flekkefjord-versjonen gjør Ingeborg til hovedperson, mens hun i rapporten fra Lista bare er med som en bifigur.
Men at hun reddet mange liv, er det liten tvil om, og Annelise Kleven vil nå gi henne de blomstene hun aldri fikk:
— Jeg skal plante noen stemorsblomster her. De er vakre og de passer godt, så stemoderlig behandlet som hun ble!