Når leste jeg sist ei bok der jeg frydet meg over lange, litt innfløkte setninger som jeg måtte lese to ganger for å finne ut av og inn i? Det var vel under lesningen av «Min kamp»-bøkene, tenker jeg. Ofte nok leser jeg lange setninger som bare irriterer, selvsagt fordi de forkludrer budskapet ved å være for ordrike og for knudrete. Karl Ove Knausgård formulerer seg alltid elegant, med et verbalt overskudd som bare er til å fryde seg over.
Nå er denne boka først og fremst ei fotobok. Thomas Wågström er en kjent fotokunstner i Sverige og presenteres nå for et norsk publikum. Skyer er motivet, så enkelt, og så mangfoldig. Bildene får ufattelig mye mer mening for meg etter at jeg har lest Knausgårds essay. Han lar tankene vandre mellom det evig uforanderlige, det som er i så langsom endring at vi neppe merker det, og det som gir oss opplevelsen av tiden, det som skifter og ustanselig er nytt. Slik drivende skyer er. Det er nesten så jeg tenker at det er godt gjort å styre unna Wergelands «Mig selv» når den beleste Knausgård skriver om lyset og tiden, himmelen og skyene. Men han er innom så mange andre og så mye annet som ansporer tanken, som trigger nysgjerrigheten, som rett og slett bare fryder denne leseren.
Først og fremst assosierer jeg umiddelbart til de første sidene av «Min kamp» bind 1. Der han beskriver døden og vårt forhold til den. Som et destillat, eller som en raffinert bearbeidelse, fortoner dette essayet seg, der det pendler mellom å drøfte forholdet mellom virkeligheten og opplevelsen av den, en problemstilling filosofien vel aldri blir ferdig med. Men så anspores jeg til å bla i boka, til å studere bildene og forsøke å fange assosiasjonene som oppstår hos meg, godt hjulpet av Knausgårds fengslende tankerekker i essayet først i boka (det presenteres på engelsk sist i boka), og jeg tenker som så, at hvis det blir slike ting vi i fremtiden skal få fra Knausgård, så er det en gave til det lesende publikum det også, minst like stor som den omfattende romanserien. Og Pelikanen forlag, der Karl Oves storebror Yngve er sterkt medvirkende, har sine lanseringsord i meget god behold: «Det skal handle om sannhet, erkjennelse og virkelighet». Måtte forlaget ha krefter til å fortsette i samme spor lenge.
Emil Otto Syvertsen