ROCK
Debutalbumet «Industrial silence» (1999) var best. Eller kanskje var Madrugada på toppen i 2005 med «The deep end»? Det kan diskuteres, men det som står fram som ganske klart når bandet oppsummerer sin karriere med en «best of-plate», er at albumene «The nightly disease» (2001) og «Grit» (2002) er deres to minst betydelige. Disse hadde gode enkeltlåter, som det er delvis er funnet plass til her, men de hadde en litt lurvete helhet.
Dette er en dobbel samleplate med én ny låt. Det er den rocka og småskitne «All this wanting to be free». Den høres bare sånn passe interessant ut blant alle kremlåtene denne samleren har å by på. Noen låter er remastret, noen andre er konsertopptak. Hele veien fremstår Madrugada med styrke, og som en tung og rocka bandenhet som ingen andre har vært i nærheten av her hjemme i nyere tid.
De kunne ha blitt et rockeband i internasjonal toppklasse om de hadde hatt fokus nok, og pågangsmot nok, til å kjøre løpet helt ut. Det gjorde de aldri. Men vi som har likt dem alle disse årene, hører her nok en gang for et fantastisk band dette var. Folk kommer til å digge Madrugada sine låter i uoverskuelig fremtid. Så får vi bare vente på Sivert Høyems neste album. Det tar nok ikke for lang tid før det er her.