Begynnelsen på slutten

Dette bandet fra sagaøya har gitt oss mye storslått og mektig musikk. Med sitt sjuende studioalbum søker Sigur Ros nye veier. Det fungerer ikke så bra.De hadde sin karrieretopp i 1999 med den nydelige, vakre, filmatiske, eventyrlystne og drømmende ”Agætis byrjun”. Det var deres tredje fullengder. Vi har fått mye bra fra Sigur Ros etter det også, men med ”Kveikur” tar bandet noen nye grep som de ikke lykkes med. Samtidig er det klart at nøkkelmedlem Kjartan Sveinsson har sluttet i bandet, selv om han er med her. Det kan bety begynnelsen på slutten for Sigur Ros.

Her leverer de en musikkpakke som er mørkere og tyngre enn det vi har blitt vant med. Låtene og utformingen av dem er mer eksperimentelle og industrielle. Kaldt og guffent! Varmen og den forførende sfæren er på en måte borte, og Jonsi Birgisson må kjempe hardt for å nå fram med sin fasettvokal. Her er noen ålreite spor som tittelkuttet og ”Brennistein”, men dette er likevel et vendepunkt for Sigur Ros som det totalt sett ikke er lett å gå god for.