Sie Gubba spiller en særnorsk — eventuelt særtrøndersk - form for festmusikk. I denne sjangeren later alt til å være lov - så lenge det er fengende og minner om ting alle har hørt før.
«Veien vi ska gå» , gubbenes åttende studioalbum, byr således på alt fra trønderrock à la Terje og Åge («900 gram», «Spørsmål & svar«), Vømmøl-derivert folkrock («Fæst både før og no«), D.D.E.-aktige ballader («Å å du«) og countryrock av Hellbillies-skolen («Nyslått gras», «Nye mål«). De har både fele, orgel og honky tonk-piano. Og når det passer seg slik, lar gitaristen det skinne gjennom at han er svak for gammel hardrock.
Til syvende og sist er Sie Gubba kanskje likevel for et danseband med litt ekstra trøkk i bånn regne. Det er mange her i landet som spiller jordnær rock med mer stil enn dem. Men det er på «lokalet» at det virkelige slaget om folkets gunst står, og der er de tydeligvis vanskelige å slå.
Tekstene handler forøvrig , slik sjangerreglene tilsier, helst om livet på landet og og skepsis til alt nymotens. Når vokalist Petter Øien erklærer at «EDB det har æ aldri hatt», kan det likevel ikke være annet enn koketteri. Uten EDB-maskin hadde de aldri klart å holde Facebook-siden sin oppdatert.
