KRISTIANSAND : Og tekstiler; fargesprakende og med underlige sammensetninger speiler de, gjentar og fortolker de detaljer fra alle småtingene, plansjene, perlebroderiene, fyrstikkeskene og plateetikettene. Det er dette som er "My Darlings", Irene Myrans utstilling i Sørlandets Kunstmuseums 3. et. Myran er en sentral skikkelse i kunstlivet i regionen, så vel som nasjonalt. Hun har gjort en rekke utsmykkinger og deltatt på mange utstillinger. Likevel er dette den første separatutstillingen jeg har sett.
Det er noe helt riktig over at tittelen på utstillingen er det samme som verklistens nr. 1 : "My Darlings", Div. samleobjekter P.E. (Privat Eie). Her viser Myran helt konkret hvor mye av inspirasjonen til verkene kommer fra.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Alle de ti arbeidene er malt med akryl på bomull, og er slik sett maleri. På den annen side er det ingen tvil om at vi befinner oss i en tekstil tradisjon. Hovedmotivene er plassert midt på formatet, uten perspektiviske virkemidler. Dekorative mønstre fyller flatene. Farger forholder seg fritt til hva de forestiller på en måte vi kjenner igjen fra tekstiltradisjonen. At arbeidene på denne måten befinner seg i et åpent spenn mellom to tradisjoner, er ikke poenget, det er snarere slik at en bevisst kunstner velger det utrykket som passe henne. Det er befriende udogmatisk. Fargene er ved første blikk strålende , men når man ser nærmere etter, så er de hver for seg duse, matte og ofte svake. Det er først og fremst sammensetningen som gir det strålende inntrykket. I utgangspunktet ser man noen få klare farger, men så ser man utsøkt bruk av valører og flere og flere nyanser, som gror frem.
Det er noe melankolsk over arbeidene . "Miss Marguerittas" med sitt -20 talls preg, eller "Kamel" hvor kamelen er malt mot en bakgrunn av skyer, som del av en etikett. Det er som om de løftes opp for oss uten å gi til kjenne hva det er eller hva det engang har betydd. Først og fremst er de vakre og inderlige. "Fremmed fugl" er en fugl mot en gulgrønn bakgrunn. Formatet er delt av et vertikalt ornament, en blomsterranke som slynger seg med røde blomster som også er strødd ut over bakgrunnen.
(artikkelen forstetter under bildet)
Det finnes ingen referanser til noe samtidig i arbeidene, elementene er til tross for sin klarhet, helt lukket. Det er heller ikke mulig å se noen tegn til Myrans personlige historie. Hvem er personen i smoking i "Erindring"? Hva er det med disse hundene? Det er som om bildene er erindringer om en tapt tid. En tid som har stoppet opp uten noen kronologi. Eller en tid som aldri har vært. Myran har satt inn et par av de gamle benkene fra Christianssand Kunstforening, trukket i knall rødt. Det understreker det ønsket om at arbeidene skal oppleves sakte, men blir også en litt tvetydig kommentar. Det gamle trekkes om og brukes på nytt.
Samtidig er melankolien og mangelen på "aktuelle" saker og selvbiografiske referanser disse arbeidenes styrke . I det ligger det sjenerøse. De ligger helt åpne for publikums erfaring. Det er ikke bare lov, men nødvendig å huske sine egne "darlings". Slik blir de utfordrende og krevende.
Igjen ser vi viktigheten av at kunstnere i regionen utfordres . For Myran har virkelig ikke hvilt på laurbærene og levert en retrospektiv utstilling med smakebiter fra et langt kunstnerskap, noe hun utmerket kunne gjort. I stedet har hun satset uten sikkerhetsnett, og levert sine kanskje beste arbeider.