Hun har først og fremst vært en dyktig sanger og sangskriver. Her tar Ida Jenshus (25) seg selv og lytteren et steg videre.Artisten fra Steinkjer har blitt tildelt Spellemannpriser for begge sine to foregående plater; i countryklassen. Denne gangen blir nok Ida Jenshus ikke nominert i den kategorien. Gjetter heller på Årets kvinnelige artist. Det skyldes først og fremst at "Someone To Love" er mye mer enn bare country. Nesten like mye rock og folk.
Akkurat som Emmylou Harris, må Jenshus utforske nye sider ved seg selv, og ender opp i en smeltedigel der det er tillatt med lange låter, der grensene mellom stilarter viskes ut.
Ida Jenshus går med musikken inne i seg. Det virker i alle fall slik, og det koker av følelser og formidlingslyst. Blått og melankolsk. Slik som på den nakne, sjelfulle og nervepirrende pianoballaden "Longest Time Of Year", der hun synger om hvor trist det er å være ensom når det er jul.
Det er fortsatt en stund til denne høytiden, og innen den tid bør Ida Jenshus ha befestet sin posisjon som en av de aller mest skattede artistene i dette landet. Det kommer hun til å få til ved hjelp heftig turnering med dette sterke albumet som reisefølge.
Superprodusent Kåre Vestrheim har gitt låtene den rette dynamikken og det fantastiske uttrykket som gjør at du kan høre albumet om og om igjen. For dette er nesten som et konseptalbum å regne; rammet inn av låten "Once Upon A Time" i to ulike versjoner. Med veldig mye godt og innholdsrikt mellom.
Ida Jenshus sin blåe og uttrykksfulle stemme er likevel kraften og styrken i det hele. Det er bare å bli med på hennes nervepirrende og sjelfulle reise.