Denne filmen viser et utsnitt av Sverige i våre dager. En film om dem på "grasrota" i svensk arbeids— og samfunnsliv. Hovedpersonene er svenske, men de er ikke etnisk svenske. Handlingen er lagt til en småby i Sverige, sentrert rundt en far med en tenåringsdatter.

Filmens tema er en rekke oppsigelser på en bedrift, en av dem som sies opp er den ufaglærte tenåringen Rasa. Gjennom denne oppsigelsen, belyses en rekke forhold. Forhold av kulturell art. Forhold som både direkte og indirekte viser sosiologiske mønstre og koder. Forhold som fører til menneskers fortvilelse. Forhold som anskueliggjør menneskers uvitenhet og menneskers fordommer.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

SVENSK KJØKKENBENKREALISME: Pause på jobben, før oppsigelsene rammer dem. Hovedpersonen, tenåringen Rasa, til venstre. Hun spilles av Nermina Lukac. Foto: Arthaus

Dette viser filmen først og sterkest gjennom situasjonen til Rasa og hennes utslitte far. Gjennom poengterte scener fra bedriften datteren jobber på før oppsigelsen treffer henne som et slag i bakhodet. Gjennom samtaler med far og datter, gjennom samtaler med Rasa og arbeidskontoret, gjennom samtaler med henne og kolleger, venner, bekjente. Samtaler som føles like realistiske som nedslitte dørmatter, likevel inngnidd med varme og galgenhumor.

Regien er meget tett på, og de for undertegnede totalt ukjente skuespillerne agerer som om det er satt skjult kameraer på en arbeidsplass, i et kjøkken, i en kafeteria, etc.

En interessant film, en film som får deg til å tenke og tenke nok én gang. I Sverige har denne filmen fått stor oppmerksomhet og vunnet flere priser.