Musikalsk stemningsstund

Ole Edvard Antonsen

Maria Solheim

Eivind Berge, tangent

Eirik Andrè Rydningen, perkusjon

Tom Erik Antonsen, bass

Dag Steffen Solberg, lyd

Kor som helst, dir Alexander Gluch

Kristiansand Domkirke torsdag kveld

Når det som er kjent som en av verdens beste trompetister slår seg på julegaleien og holder førjulsturnè, fenges flere enn den klassiske publikumsmassen. Ole Edvard Antonsen har vært i verdenseliten på sitt instrument drøye to tiår, og han gjør stadige fornyinger. Det gir ham en bredde av genremestring få andre kan matche. Han briljerer med lange, flytende partier på alle mulige trompeter, for å neste øyeblikk gnistre teknisk i kjappe sprell. Han utøver klassisk, pop, jazz og samtid, men man kjenner igjen Ole Edvard på hans klang. Det er klokkeklart, uanstrengt og lekkert, uansett genre.

I kombinasjon med Maria Solheims rå, hudløse og nære stemme klinger det fantastisk. Hennes særpreg vises også i alt hun gjør, og hun gjør sangene til sine egne selv når de ikke er det. Når det er hennes egne sanger hun synger får jeg gåsehud, det blir så nært. Og når disse to artistene presenterer sangene blir det ikke for privat selv om det er personlig.

Kor som helst under ledelse av Alexander Gluch var det lokale innslaget i Kristiansand. De bidro på noen sanger med Antonsen, og hadde en egen avdeling. Det var litt usikkert til tider, og litt lite variasjon i styrke og intensitet, men med stor formidlingsglede var det et hyggelig bekjentskap.

Bandet, bestående av bass, trommer og tangenter, bidrar til å løfte solistene. Domkirka er ikke et enkelt lokale for bass-lyd, og den var til tider ullen og lite distinkt. Det er likevel ikke det man husker etter konserten. Da er akkordvalg på tradisjonelle julesanger mer av det som sitter igjen. Når det gjelder programvalg var det også behagelig at det ikke bare var julemusikk å høre,— men flere stemninger som ble presentert. Da tenker jeg særlig på Antonsens selvskrevne ”Vidda” som ble stemningsfullt framført. Likevel er det betryggende at en julekonsert avsluttes med Deilig er jorden.