Det er en av de besynderligste bøkene i hele verdenslitteraturen: pratsom, humoristisk, full av rare innfall og anekdoter, med uforlignelige portretter og situasjonsbilder, men med foruroligende lite handling.
En roman som til de grader mangler reel handling og er full av digresjoner, er blitt ansett som umulig å filme.
Men se så: den mangfoldige Michael Winterbottom (blant annet «Welcome to Sarajevo», 1997, «24 Hour Party People», 2002) har tatt på seg denne nakkeknekkende oppgaven.
Winterbottom har gitt hele sujettet et par harde omdreininger til: Han har delvis skapt en metafilm ut av Sternes litterære verk.
Altså: En film om en filminnspilling, slik vi kjenner det fra Truffauts «Den amerikanske natten» og fra Fellini og Robert Altmans filmer.
Situasjoner og samtaler fra boken overlappes som en spraglete mosaikk av livet bak kamera: Hovedpersonen Steve Coogans frykt for å bli en biperson i filmatiseringen, krangling med kostymeavdelingen, han har sin samboer med deres nyfødte barn på besøk, men brenner varm på scripten, tabloidjournalister er der med sin tvilsomme moral, regissør og skuespillere har diskusjoner like formålsløse som å forbanne vinden.
Det er en briljant film blitt. Men en må ha sans for denne lappeteppeformen og for ironi på flere plan og i flere grader.
Og det rare er: en ville ha trodd at en slik form vil bety en opphakket film. Men nei: filmen føles flytende og organisk, faktisk.
Mor deg, men husk at filmen krever noe av deg.
**Den nakne sannheten om Tristram Shandy, gentleman
Storbritannia 2005
Regi:** Michael Winterbottom
Manus: Frank Cotrell etter Laurence Sternes romanverk
Skuespillere: Steve Coogan, Rob Brydon, Raymond Waring, Dylan Moran, Keeley Hawes, Gillian Anderson, Naomie Harris, Kelly Macdonald