HOVE: Vokalist Craig Finn ser mer ut som en professor i astronomi enn en rockesanger fra Brooklyn. Men han kan rocke for det.

Hans stemme er like litterær og lyrisk som Randy Newman sin, og han sang seg gjennom bandets rockenoveller på en utmerket måte i går kveld. Det er ikke lett å få med seg alle karakterene og fortellingene i tekstene levert fra en scene, men med en del kort informasjon fra Craig Finn mellom låtene, ble det enklere å følge med på den ordsterke lyrikken.

The Hold Steady fra New York har lenge holdt på med sine sysler uten å nå ut til det store rockepublikummet. Dit vil de heller kanskje aldri nå, men de er på god vei til å spre sine låter med bra styrke og tyngde. Etter deres timelange sett, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor.

Deres uttrykk er blant annet tuftet på Bruce Springsteen rundt Born to run. Særlig moderne er dermed The Hold Steady ikke. De spiller ultra-amerikansk rock, men de danner likevel sin egen identitet med Craig Finn sin dramatiske snakkesang, backet opp av bandets voldsomme tyngde bak hver eneste låt.

Konserten deres hadde en fin stigning, og bandet holdt et stødig kjør mot et slags klimaks mot slutten. Flere og flere publikummere samlet seg for å høre på The Hold Steady underveis, og de fikk seg nok noen nye fans på Hove.