Forfatter: Árni Thórarinsson
Oversatt av: Tone Myklebost
Forlag: Bazar
En kunngjøring først: Heksens tid ble tildelt prisen «Beste islandske kriminalroman» i 2005, samme år ble den også innstilt til den islandske litteraturprisen. Den er, og blir, utgitt i en rekke europeiske land.
Til saken: Hovedpersonen, den trettiårige, egenrådige og lett rufsete journalisten Einar blir sendt fra sin base i Ettermiddagsbladet i Reykjavik til et nyopprettet avdelingskontor i byen Akureyri på nordkysten av Island.
Einar knurrer over hva han anser for en forvisning. Men se så: En middelaldrende kvinne omkommer i en raftingulykke. Var det en ren ulykke eller var dette faktisk et mord? Nesten samtidig forsvinner en populær mann som skal spille hovedrollen i et gammelt islandsk skuespill.
Einar dukker ned og inn i disse to mysteriene. Og han oppdager en polarmørk verden fjernt fra turistenes Island. Stikkord er organisert kriminalitet og intriger på samfunnsmessig høyt nivå. Og så manifesteres det seg også en dunkel verden av norrøne sagn og myter.
Dette er språklig og stemningsmessig Raymond Chandler-aktig. Men kun i den betydningen at Heksens tid tilhører den samme tradisjon, den samme hardkokte «skolen», som Raymond Chandler skrev i: Vittig, med bruk av metaforer, en kynisk tone og holdning, samtidig med stor følsomhet og et meget várt øre bak den barske attityden.
Her får vi, ikke på et sølvbrett, mer på ei norrøn trefjøl, servert lakonisk humor, poengterte mennesketegninger, skarpe miljøbeskrivelser, en stigende spenningsstruktur, og faktisk et klart riss av Island like før den store finanskatastrofen. Og: Det lukter Island av dette, både mentalt og fysisk.
Árni Thórarinsson, jeg tar gjerne et glass «Svartadaudir» med deg!
