DU ER VAKKER. DU ER ALENE
Ingrid Toogood
SYSTEMA NATURAE
Nina Björkendal
OVERGIVELSER
Per Kristian Nygård
10.01 — 15.02.2015
Ingrid Toogood utstilling «Du er vakker. Du er alene» viser objekter, malerier og en tekstil. De gulvstående objektene er laget med perforerte speil eller hvitlaserte plater. Man gjenkjenner planter og blomster i formene. Disse har utgangspunkt i et herbarium som er laget av døtrene hennes. Når perforeringene er gjort på en speiloverflate dannes det naturlig nok et variert utrykk, etter hvor betrakteren befinner seg. Men det er som om det hele er pønsket ut, for så å bli laget. Det er selvfølgelig helt greit, men her er ikke ideen sterk nok til at det blir interessant. Det samme gjentar seg i maleriene, det er som om de er ferdig tenkt før de er startet. det er ikke noe rom for at kunstneren må endre retning underveis, ikke noe press i det å lage bildene. De fremstår som svake. Når titlene på maleriene er «Kveldsang» eller «Blek morgen», styres tolkningen i retning av himmel, noe som forsterker inntrykket av en viss overfladiskhet.
Den lille salen i midten er malt mørkt blågrå. 14 fotografier i mørke rammer gir en rolig og meditativ opplevelse. Det er Nina Björkendals «Systema Naturae». I en periode på flere år har hun plassert ulike ting i naturen, for så å dokumentere hvordan de endrer seg over tid. Et skrivebord og en stol er dekket med mose og står i en granskog. Det neste bildeT viser at bordet er ødelagt og stolen veltet. En grønn seng med en hvit dyne, står i en myr. Neste bilde viser hvordan sengen brytes ned, på det siste bilde er sengen borte og en forvridd dyne og en ødelagt madrass er det eneste som er igjen. Bildene har ikke titler, de er bare merket med romertall. Monteringen og fargen på rommet kler temaet. De andre bildene kretser omkring det samme meningslandskapet. Her er det en serie med noen pinnestoler som driver i en liten elv. Høstfargene, det flytende og elven gir et melankolsk inntrykk. Poetisk, alvorlig men likevel hinsides det triste. Mer som en erkjennelse av alle tings endring og oppløsning i en evig sirkel.
Innerst kommer man inn i et rom med ni store, grå, menneskeliknende figurer som står på kne med hendene strakt i været. Per Kristian Nygårds «Overgivelse». Alle figurene har horn og dyrehoder, de har hengende bryster og erigerte peniser. En figur som ligger på ryggen er endog utstyrt med et jur i tillegg. Figurene gir assosiasjoner i mange retninger. De er karikerte og komiske, men også merkelig alvorlige. Den grå fargen og de magre kroppene minner om bilder fra konsentrasjonsleire, at de har horn og dyrehode kan bety at de er mindre verd enn oss mens den erigerte penisen mer enn antyder at overgivelsen ikke er fullstendig. Når man kommer inn i rommet er betrakteren en del av denne flokken som har overgitt seg, når man beveger seg inn i rommet og ser installasjonen fra andre siden er man plutselig den de har overgitt seg til.
Terroraksjonen mot satiremagasinet Charlie Hebdo og den jødiske butikken i Paris, danner et nytt meningslag til denne installasjonen, som viser hvordan en kunstners åpne blikk plutselig kan lede til erkjennelser langt ut over det kunstneren har tenkt.
Utstillingene fungerer fint i rommene de er plassert i, og kler hverandre.