LILLESAND: — I Sverige hadde vi den skånske skole, i Tyskland Heimatbevegelsen. Det er ikke noe provinsielt ved å være hjemstavnsdikter. Georg Brandes snakket om det uendelig store i det uendelig lille og duggdråpen som speiler universet. Lokalmiljøet kan være universelt, sa lektor Tore Austad under Gabriel Scott-dagene i helga.Han hadde fått utlevert temaet «Scott og Krag - Sørlandets diktere. Men var de noe mer?» som tittel for sitt foredrag på Brekkekjær. Og syntes at det i det lå en antydning om at hjemstavnsdiktningen er noe mindreverdig.- Både Vilhelm Krag og Gabriel Scott var så opplagt Sørlandets diktere. Uansett er hjemstavnsdiktningen er del av viktige europeiske strømninger. Det var en viss lede over hovedstadens sterile miljø med nedlatenhet overfor alt bortenfor Drammensveien. Dette resulterte i en søken til provinsen, til noe mer fast, folkelig og ekte, sa Austad.Av de to mente Austad det var Scott som klarte seg best i dag. Mange av bøkene hans blir lest, mens Krags romaner er glemt og flere av hans skuespill ville i dag sett parodiske ut på en scene. Men han var en dristig nyskaper med diktet «Fandango» som vakte en voldsom begeistring da det første gang ble opplest i Studentersamfunnet i Kristiania, sa Austad.Han la til at Krag var en forbausende klartseende samfunnsdebattant.- De to er blitt anklaget for å ha vært idyllikere. Og idyll var det i bøkene deres. Men i en bok som «De vergeløse» finner vi et dypt samfunnsengasjement. Og i bøkene «Fant» og «Josefa» blir fantene for første gang tatt alvorlig, sa Austad.Kveldens meny var - selvsagt - en fiskesuppeoppskrift fra Scotts novellesamling «Blåskjell» fra 1923.