Den allsidige hardrock-gitarist og rårock-produsent Ole Petter Andreassen må ha gått feil en fuktig aften: istedenfor rockebulene Elm Street og Rock In har han ramlet inn på Mono, molefonken-visenes armested. Og tenkt mens godtriste band som norske Minor Majority og amerikanske Low rant ut av høyttalerne: «Dette kan jeg greie også». I hvert fall høres det slik ut på denne utgivelsen, der han får drahjelp av durkdrevne rockere. Det låter best når Andreassen synger duett med trommeslager Anne Liv Tresselt (Bronco Busters/Rebelettes) — i møtet mellom stemmene oppstør en skjørvakker stemning. Men det er kun et par låter med magi, resten føles som villet lavmælt melankoli, og ender i det likegyldige - i en genre der det er farlig nær tretten på dusinet nå. HARALD FOSSBERG

Tvungent lavmælt

Hillstone Halos

Sunlit

(Big Dipper/Sonet)