VENKE KNUTSON
Places I have been
Universal
Terningkast 4: Denne låten gir også en pekepinn på hvilken vei Knutson går i forhold til debutalbumet. Nemlig litt i dreining mot country. Dette er likevel mer pop enn country, men de rocka gitarriffene og de mange tøffe overgangene fra sist er tonet ned til en mer avslappet og behagelig atmosfære. Noen av de krampaktige øvelsene fra debuten er med andre ord borte.
Venke Knutson har stort sett med seg de samme medspillerne som sist. Hun har vært mer delaktig i sangskrivingen, og tre av låtene har hun signert alene. Det sterkeste sporet er nok «There she goes», som er en sang om en nær venn av henne som døde brått, og som hun ikke rakk å ta farvel med. «There she goes» har en kontekst og en nerve som vi kan savne på deler av resten av albumet, men som samtidig viser at hun ikke bare er en popartist på jakt etter å underholde uten det store innholdet.
Flere av låtene er nedtonet og dempet i akustiske arrangementer. Det fungerer fint. Det er også fint at produksjonen er mer levende og mindre glatt enn sist. Alt dette positive bør Venke Knutson utvikle videre på neste plate. Pluss det faktum at hun ikke er en tom popfigur, men en artist med noe på hjertet.
Svakheten med platen er at noen av låtene bare er middels interessante, at det er for stor avstand mellom de nevnte høydepunktene og mye av det øvrige materialet.
Men alle som trodde at Venke Knutson sitt artisteri var et blaff, får seg en på trynet her. Vi kommer til å få glede av henne lenge. Og neste gang tror jeg hun slår til for fullt.
Rune Slyngstad