Mange av Tim Burtons filmer har elementer en også finner hos Roald Dahl: En dyp sympati med det barnlige og med de kloke outsiderne. Sansen for rare folk og rariteter. Et skarpt blikk for ondskap. Og med denne magiske evnen og motet til overdrivelser.
Det er blitt en film med Burtons visuelle fingeravtrykk, men i Roald Dahls ånd.
Plotet tør være kjent nok: Den svært fattige gutten Charlie finner ett av fem vinnerlodd som er lagt i sjokoladene som er kjørt ut fra Willy Wonkas fabrikk. Han og de andre finnerne blir invitert inn i fabrikken.
Denne Willy Wonka er en menneskesky eksentriker.
Willy Wonka føles som filmens hovedfigurer, faktisk. Han spilles av kameleonen Johnny Depp med en stilsikker blanding av ballettaktig ynde og kattespenstig gateramp. En blanding av konferansieren i «Kabaret», Pinocchio og Michael Jackson.
Men, et klart minus i den norske versjonen: Den lyder iblant som Nationalteatermessing og dårlig utdrag av Barnetimen. I en slik film bør en ikke bruke teaterveteraner som Toralv Maurstad og Frank Robert.
**Charlie og
sjokoladefabrikken**
USA 2005
Regi: Tim Burton
Manus: John August etter Roald Dahls barnebok fra 1964
Skuespillere: Freddie Highmore, Johnny Depp, Helena Bonham Carter
Inntalt med norske stemmer