MANDAL: — Og hva holder dere på med her på hytta - været er jo ikke akkurat det beste, kan man si?- Vi har vært på Uranienborg, vi har vært på Mandal Bymuseum, og vi leser bøker og går tur, forteller Torkelsen og tenner seg en Lucky Strike. Den synes ikke sønnen at han bør ha med på bildet, men da sier Torkelsen til sin sønn at «nå snakker du som en voksen mann», og så tar han med røyken på bildet likevel. Men ut for å fiske har han ikke kommet seg ennå. Det er liksom lettere å legge kabal, påpeker han. Men han er enig i at fisking er avkobling, og i år har han kommet litt lenger enn i fjor - for i år har han nemlig fått familiens lille, åpne plastbåt med påhengs på vannet. Men det gjenstår å gå om bord, altså. Kona sover fremdeles. Klokka er nesten elleve. Regn, regn, regn. Torkelsen samler forresten på leketøy også, og er en av ildsjelene bak et nytt museum - Norsk Barnemuseum - som han håper skal åpne i Stavanger til neste år. Museet skal ta for seg barns oppvekstvilkår, hva leste de, hva tenkte de, hva slags forhold til seksualitet hadde de, hva lærte de på skolen og så videre. Torkelsens leketøysamling skal inngå som en del av museet i kjelleren på kulturhuset. Hvis finansieringen går i orden, da. Det er kommunen som er vanskeligst å ha med å gjøre, visstnok.Og i morgen er det altså revypremiere. «Rot i brøstet». Per Inge Torkelsen har tro på at humor kan brukes til noe - til å formidle et budskap, selv om man ikke er så overpolitisk som Tramteatret var i hans ungdom. For eksempel.- Jeg synes at publikum bør ha blitt litt mer kjent med artistene på scenen når de går ut enn når de kom inn. Publikum bør få et inntrykk av hva artistene står for, sier Torkelsen og stryker neven gjennom hårmanken. Han har klippet seg litt siden sist. Tenker over at to i Løgnaslagets nærmeste krets helt nylig har gått bort. En rar situasjon. De var i førtiårene, og skulle jo ha mange år igjen.- Det ble litt nært, sier Per Inge Torkelsen.Så går han for å vekke kona.