Det som er hans viktigste anliggende som forfatter, er at Tyskland har ansvaret for to verdenskriger, og for en mellomkrigstid preget av opprivende og ødeleggende konflikter. Alt dette, og ikke minst utviklingen gjennom 70— og 80-årene, har han analysert i sitt siste store verk, «Mitt århundre». Det er denne ruvende erindringsromanen på vel 400 sider som nå er blitt belønnet med Nobels litteraturpris.Den tyske aviser «Die Zeit» skrev for noen måneder siden at «hvis der er en forfatter som kan sette dagsorden litterært, menneskelig og politisk i forhold til sitt land og sin omverden, så er det G»nter Grass». Vi kjenner ham i norsk oversettelse fra romaner som «Blikktrommen», «Flyndra», «Rottinnen», og flere andre romaner, og fra hans bitre essays «Talen om det tapte» og den gripende «Rekke tunge», som er en skildring av dagens Calcutta.G»nter Grass ble født i Danzig for 72 år siden. Han opplevde flukten fra Danzig i krigens første dager som et smertefullt tap. Han slo rot i Vest-Tyskland, nærmere bestemt på heden, noen mil fra L»beck hvor han bor det meste av året, bortsett fra noen sommermåneder hvor han holder til i sitt sommerhus på Møn i Danmark.G»nter Grass var i Brandt-perioden engasjert i det sosialdemokratiske parti. Han var også med noen år ut i Helmut Schmidts regjeringstid, men distanserte seg etter hvert fra partipolitikken fordi han følte seg misbrukt som partiets intellektuelle knapphullsblomst. Det ønsket han ikke å være. I sin diktning ble han etter hvert stadig mer kritisk til det nye Tyskland. Sitt sterke engasjement i miljøpolitikken kommer til uttrykk i romanene «Flyndra» og «Rottinnen». I sitt essay «Talen om det tapte» som kom i 1992, tar han et drabelig oppgjør med forfallet i den politiske kultur i det gjenforente Tyskland.I erindringsromanen «Mitt århundre», som er det sentrale litterære arbeid i Tyskland dette året, tar han gjennom 100 fortellinger om emner som strekker seg fra storpolitikk til intellektuelle bekjennelser, til fremtidsvisjoner og nostalgi, et oppgjør med sin egen samtid. I dette konglomerat av vesentlige tekster trer Grass selv fram med sine meninger.Han legger ikke skjul på at når han refererer, eller forteller, må han nødvendigvis farge beretningene med sin egen oppfatning, skape det perspektivet som er en forutsetning for at leseren skal fatte hva som har skjedd og stadig skjer. Han skriver med et tysk perspektiv og med tysk bakgrunn.Uansett hvilke holdninger tyskerne legger for dagen - om de vedkjenner seg fortidens misgjerninger eller ikke - så kommer fortiden aldri til å slippe taket i den tyske nasjon. Tyskland er for G»nter Grass et vanskelig fedreland. Men han er også sterkt knyttet til sitt land og til huset på heden. Men han er nødt, for å overleve som tysker, til å reise bort noen måneder hvert år. Iblant til fjerne trakter, men vanligvis til sitt sommerhus på Møn. Men etter hvert melder hjemlengselen seg. Han savner det tyske brødet. Han innrømmer at han er knyttet til sitt land. Det er her - og bare her - han har henter stoffet til sine romaner.Jeg hørte i 1990 Grass som foredragsholder. Publikum besto av mange hundre unge mennesker og en gruppe journalister fra forskjellige land. Temaet var gjenforeningen av de to tyske stater. Den berømte forfatteren var kritisk.I det feststemte landet som skulle vokse sammen til ett med den mektige D-marken som virkemiddel, var han den enslige svale, den som advarte. Han var irritert over at DDR-borgerne ikke fikk anledning til å ta stilling til et forfatningsmessig forslag, men med pomp og prakt og brageløfter ble løftet inn i det stortyske riket.Østtyskernes egne erfaringer fra 40 års diktatur fikk de ikke anledning til å kvitte seg med gjennom en demokratisk prosess. Etter gjenforeningen mistet de også sin sosiale trygghet. Resultat: en arbeidsledighet på vel 20 prosent. Og nynazisme!Det sier seg selv at Grass med «Mitt århundre» har møtt motforestillinger fra politisk hold. Det sjenerer ham ikke. Noen tyske politikere, først og fremst de som har sittet med makten og ansvaret siden 1990, har behov for å kvitte seg med et eller annet. Derfor bruker de erindringsromanen som skyteskive for sine egne feil. Men det som virkelig irriterer og sjenerer ham, er at tyskerne som tidligere hadde kultur for debatt, er preget av en grenseløs og ødeleggende overflatiskhet.Forfatningen av 1949, som var verdens frieste og mest åpne overfor forfulgte mennesker, er strammet inn. Tyskland og tyskere flest har en tendens til å sette likhetstegn mellom jomfru Maria og d-marken.Gjennom de siste vel 40 årene har G»nter Grass kjempet mot nazisme og fascisme, mot overgrep og maktmisbruk. Gjennom sine romaner og tekster tar han ansvar for morgendagen. Han frykter at en klode mettet av forurensning og overforbruk blir mer et problem enn et hjem. Og han gjør det med mesterens sterke grep om pennen.Men han er også en betydelig illustratør som med sine tekster og tegninger som i «Småsaker for ikke-lesere» gleder oss med hverdagens opplevelser. I «Mitt århundre» skriver han blant annet følgende: «Jeg gleder meg til år 2000. Vi får se hva som skjer. Bare det ikke blir krig. Først der nede og så overalt.»