Flekkerøy: Tyra Tønessen sitter i Skippersundet og dingler med beina fra bryggen. 37-åringen er kommet direkte fra Stiklestad til ferie på farsgården. Det er andre året at Tyra har instruktørrollen i «Spelet om Heilag Olav». Uroen ulmet i trøndertrakter da den unge regissøren tok styringen på Stiklestad i fjor. Hun tolket ikke stykket slik forgjengerne hadde gjort. Tyra kuttet roller og innførte nye. Det er mye tradisjon knyttet til det 50 år gamle spelet. I Verdal møtte regissøren et lokalsamfunn som så å si henter sin identitet fra teaterstykket. Tyras endringer skapte diskusjon i bygda.— Det er klart debatten føltes krevende. Det var sterke følelser i sving. Men kunst lages nettopp for å skape debatt. Jeg synes det er positivt at folk engasjerer seg, sier Tyra.Selv om fjorårets debatt var tøff, hadde hun flest tilhengere. Da regissøren kom tilbake til Stiklestad i sommer, fortsatte hun i samme ånd.- Jeg har formelt retten til å bestemme. Da benytter jeg meg av den retten for å gjøre stykkene slik jeg mener de er best, konstaterer hun.- Du er tøff?- Jeg er sterk. Noen synes jeg er hard. Det som er så positivt er at jeg alltid får gjennomført prosjektene jeg setter i gang, sier Tyra.Det er kanskje den trygge holdningen som har hjulpet henne i motbakkene og stadig drar henne lenger mot toppen. Som barn fikk Tyra avslag hos flere av Kristiansands barne- og ungdomsteatre, før hun til slutt fikk prøve seg på Kjellerteateret. Å vente på at Teaterhøgskolen skulle ombestemme seg var en større tålmodighetsprøve. Tyra ble holdt på pinebenken i sju år før hun slapp til også der.- Jeg ble sint. Sint fordi jeg ikke hadde kommet inn før. Jeg syntes det var på høy tid, ler Tyra.Da hun arbeidet med diplomoppgaven på Teaterhøgskolen, sto den unge regissøren på natt og dag. Alt sto på spill for debutanten.- Jeg hadde panikk. Jeg løp ut i skogen og satte meg under et tre. Der tok jeg opp mobilen og begynte å spille larvespill.- Hvor lenge spilte du?- I fire timer.Tyra smiler skøyeraktig, men brydd. Kanskje panikken skapte kreativitet. Debutanten ble hyllet av kritikerne den gangen, fire år senere holder hun dem fortsatt varme. Scenedrøm

Regissørens foreldre er fra Kristiansand og familien flyttet til byen da Tyra var 7 år. Hele oppveksten gikk hun med en skuespiller i magen. Under studietiden i Tromsø, jobbet hun som suffløse, skuespiller og regiassistent. Det var en venninne som ga Tyra søknadspapirene til registudiet.- Savner du å stå på scenen?- Jeg tror alle regissører går med en drøm om å være midtpunkt. Skuespilleren er jo teaterets grunnkunstner. Det kan eksistere teater uten regissøren, men ikke uten skuespilleren. Jeg har snakket med regikolleger om å sette opp et hemmelig teater i skogen hvor vi kan spille for hverandre, smiler Tyra.Etter sju år i Tromsø, bosatte regissøren seg i Oslo, men hun er sjelden hjemme.- Jeg bor i byene hvor jeg arbeider. Det er litt kjipt at teaterleilighetene er så stygge. Det mangler lyspærer og lukter vondt, sier Tyra og rynker demonstrativt på nesen.- Er det ikke ensomt?- Fordi det er snakk om jobb, liker jeg å være i en by hvor jeg ikke kjenner noen. Bare slik oppnår jeg full konsentrasjon. Men, det hender jo det kan føles ensomt hvis det er noe som ikke går så bra på jobb. Da ligger jeg våken om natten, svetter og tenker. Heldigvis er det ofte om natten de gode ideene kommer, smiler regissøren.I november kommer Tyra til Agder Teater med stykket «Skråninga». Det er basert på trønderen Carl Frode Tillers prisbelønte debutroman.- Jeg leste boken hans på en sydenferie. Den er ekstremt bra skrevet, så jeg ringte ham for å spørre om jeg kunne lage teater av romanen. Det hadde han allerede tenkt på og ville dramatisere boken selv, da begynte samarbeidet, forteller Tyra.Stykket handler om ung gutt som vokser opp i Norge i vår tid. Han blir en gal forbryter.- Det er alarmerende å lese boken. En åpen og sårbar gutt smittes av sine omgivelser. Alle vet og ser at det går galt, men ingen griper inn. Samtidig er dette historien om hvordan vi i Norge i dag kaver for å gjøre oss forstått, forklarer Tyra engasjert.Det er første gang hun regisserer en samtidsroman. Tidligere har hun vært innom alt fra Ibsen og Brecht til Strindberg og Schiller.- Har du en egen signatur?- Det er vanskelig å si. Men jeg er glad i humor. Jeg tror på at humor og alvor forsterker hverandre. Jeg liker å se at publikum både gråter og ler, forklarer regissøren.- Hva gjør du når du ikke jobber?- Jeg har ikke noe fritid. Når jeg ikke jobber, sover jeg. Tyra nikker som for å overbevise.- Men nå har du jo ferie?- Ja, og i ferien elsker jeg å svømme. Aller helst på Flekkerøy.