Filmen er en sterk og nær oppvekstskildring om Stevie (Sunny Suljic), en 13 år gammel gutt som strever med å finne sin plass i verden. Han får jevnlig juling av broren, driver med selvskading og moren er ikke helt tilstede. En dag får han tilfeldigvis øye på en gjeng med skatere, som han synes er veldig kule. Alt han vil er å få henge med dem, selv om de er mye eldre, røyker og drikker.

Hele filmen, måten historien blir fortalt på, skuespillerne, den perfekte tidskoloritten og musikken, er bare helt nydelig. Den treffer nok ekstra de som var unge på 90-tallet, men det er samtidig en veldig universell historie om vennskap, familie, tilhørighet og de vanskelige tenårene. Skuespillerne, som i virkeligheten er skatere, leverer autentiske og ektefølte prestasjoner, og regissør og manusforfatter Jonah Hill har fått det beste ut av hver enkelt.

Hill leverer også en stilsikker film, som heldigvis ikke er nok en flåsete komedie, men en film som faktisk har noe å si. Han evner også å skape et magisk filmopplevelse uten at det skjer så forferdelig mye. Det er ekte, rått og uendelig vakkert i all sin kvisete, hormonfylte og sårbare herlighet.