Vi traff Jonas Alaska på Parkteatret i Oslo, i forbindelse med hans nye singel "Summer". Foto: Kristin Ellefsen
Vi traff Jonas Alaska på Parkteatret i Oslo, i forbindelse med hans nye singel "Summer". Foto: Kristin Ellefsen

— Den nye singelen, «Summer», er en annerledes Jonas Alaska enn vi er vant til?

— Ja, det er mer elgitar. Jeg spiller faktisk noen gitarsoloer på denne plata. Ikke fresende gitarsoloer, kanskje, men likevel. Den speiler nok det jeg hører på for tida, som Bowie og Pixies - og mange nye ting. Elgitar er en helt annen måte å spille på, mer forsiktig, men likevel hardere. Singelen er ganske kontant, den er riffbasert og bygger på en gitargreie jeg holdt på med lenge. Jeg stemte gitaren veldig rart og fikk litt T.Rex-vibber. Det var veldig gøy, det er ikke ofte jeg har jobbet på den måten.

- Så låten ble til ved en tilfeldighet?

— Veldig. Jeg pleier aldri å stemme noe som helst. Og det er artig å høre på de forskjellige versjonene underveis. Først gikk den i moll og veldig sakte, så var det nesten en sving, og så ender den som den er nå. Det er dagsformen som avgjør hvilken versjon man velger. Og det er jo nesten litt skremmende.

- Hvilke tanker hadde du før du gikk i studio denne gangen?

— Jeg hadde lyst til å ha en plate hovedsakelig med elgitar. Og jeg ville ha samme tilnærming som forrige album, det betyr å ikke pøse på med for mange instrumenter. Det spesielle med denne plata har vært mikseprosessen. På de to første platene handlet det om å ikke ødelegge råmiksen, denne gangen har jeg våget meg mer ut på ting. Det at det er elektriske instrumenter gjør det mer spennende. Dette albumet har vært det klart morsomste å spille inn, det har vært mange flere muligheter og en helt annen måte å lage musikk på.

- Betyr det at tekstene også blir annerledes?

— Litt. Og jeg har også prøvd å skrive litt annerledes. Litt mer barnslig, litt «Fucking Åmål»-aktig. Mislykkede forelskelser og sånne ting. Jeg synes tenåringstematikk er kult, og det kler de nye låtene jeg har laget. Det er nok et litt annerledes språk også, litt mer pompøst enn tidligere. Men jeg ønsker fortsatt å skrive tekster som er personlige, sanger som handler om meg selv.

- I fjor var du på turné med Melissa Horn i Sverige, har det åpnet noen dører for deg?

— Det var dødskult. Jeg fikk bra respons og en del kontakter som jeg har tenkt å se litt på fremover. Jeg har også begynt å spille en del i Tyskland og Nederland, og det å spille i Tyskland er helt rått. Mange skryter av gode opplevelser der, men jeg var helt sikker på at jeg skulle bli unntaket. Men det gikk knallbra, det kom mye folk på konsertene og det var et veldig kult publikum. Det var overraskende, for jeg har ikke gitt ut noe der, men tyskerne er veldig gira på ny musikk. Og de hadde peiling - det var tydelig at de hadde gjort research. Jeg skal tilbake om ikke så lenge.

- Og den nye plata kommer i februar. Du bryr deg kanskje ikke så mye, men tror du dette er et album som blir godt mottatt av kritikerne?

— Jeg har ikke peiling på hvordan dette blir mottatt, jeg har ingen idé. Men jeg bryr meg absolutt. Jeg bare later som jeg ikke bryr meg.