Forfatteren Karl Ove Knausgård fra Arendal hadde søndag et times langt program på Sveriges Radios P1. Programmet «Sommar i P1», som har vært på luften i 50 år i Sverige, vies terrorangrepet i Norge 22. juli når Knausgård er gjesteprogramleder.
«I dag, når jeg skriver dette, er det den 23. juli 2011. Jeg sitter alene i leiligheten vår i Malmø for å skrive manuset til dette sommerprogrammet. Ute regner det. Himmelen er tung og grå. Gatene nesten tomme. Jeg har sett på TV i hele dag. Jeg ser aldri på TV lenger, men i går hendte det noe forferdelig i verden. Og det var ikke i Irak, Tunisia eller Afghanistan det hendte. Det var ikke i Bagdad, Tripoli eller Mogadishu det hendte. Det hendte hjemme,» åpner Knausgård.
Han forteller videre at han gråt flere ganger 23. juli, og at han tror alle nordmenn har grått.
Egentlig hadde forfatteren tenkt å snakke om et annet tema, forteller han lytterne. Men:
«Det er umulig for meg å snakke om det jeg hadde tenkt å snakke om i dag. Jeg er nødt til å snakke om dette,» sier han.
Tidligere har han uttalt til SVT at han ganske sikkert kom til å snakke om livet og døden.
Programmet fortsetter med at Knausgård forteller videre fra manuset sitt, kun avbrutt av musikkinnslag. Blant annet forteller han om sin opplevelse av å ta danskeferja fra Kristiansand til Hirtshals i sine yngre dager. Hvor fremmed alt virket i Danmark, selv om landet bare lå noen få timers båttur unna. Og videre hvordan han fikk greie på at en bombe hadde gått av i Oslo da han var på en folkehøyskole for å holde foredrag.
Han fulgte der en tv-sending via en høyskoleansatts pc.
«— Det må være Al Qauida, sa jeg.
— Hvorfor skulle Al Qaida bombe Norge, var det en som sa.
— Fordi vi har styrker i Afghanistan, sa jeg.
Og kanskje fordi det er et lettere mål enn andre hovedsteder,» forteller Knausgård om sin umiddelbare reaksjon etter å ha sett tv-bildene fra bomben i Regjeringskvartalet.