Under seksjonen for uteliv og underholdning fylles nå landets aviser med store, fargerike annonser. Det er julekonsert her og det er julekonsert der og det kommer en nær deg hvilken skumringskveld som helst. Du kan velge mellom Hanne Krogh, Sissel Kyrkjebø, kanskje svinger Anita Skorgan forbi, det kommer sikkert noen svulstige tenorer, det er barnekor og korps, det er kirkekor og amatørkor, og alle, alle skal synge julen inn eller høre på at noen gjør det. Butikkene fylles av pepperkaker. Kirkene fylles av stemning. Blussende barnekinn og blanke øyekroker. Forventning og høytid fra november og noen stappfulle uker fram mot selve julaften. Så feirer vi jul og etter en dag eller to er vi så lei at treet går på huet ut, kråkene får kakene og julesangen fortrenges til neste november. Kanskje oktober. Vi begynner tidligere og tidligere. Snart vil pepperkaker og skolestart henge sammen som hånd i hanske. Som Jesusbarnet i krybben.

Da trenden for alvor kom , vegret kirkene seg for kommersialiseringen av kirkerommet. Artister, som kanskje ikke engang var bekjennende kristne, kom og klimpret litt på noen julesanger og forsvant til neste advent. Nå ser vi rart på prester som har betenkninger og tenker at de mangler sannelig nestekjærlighet, de som vil ta fra oss dette. Så har det i noen år vært skrevet om butikken, fortjenesten. Artister som brøytet seg plass i de fineste kirkerom, loppet publikum for inngangspenger, ga dem en tåre i øyekroken og lo hele veien til banken etter at tonene til "O, helga natt" ebbet ut. Men etter noen år med granskning viser det seg vel at god butikk er konsertene ikke. De tjener penger. Men ikke så mye at det blir ukristelig.

Nå – når det nærmest har gått inflasjon i adventshøytiden – er det grunn til å spørre seg hva dette er et symptom på? Bør vi være bekymret? Er vi et åndelig fattig folkeferd som i ren nød og hunger oppsøker kirken for å få et blaff av ånd, høytid, sjel? Som ikke lenger er religiøse, men elsker den religiøse stemningen? Som blir sentimentale og forveksler det med – åndelig? Eller er vi genuint kristne og oppsøker kirken for å feire den egentlig grunnen til jul?

For folk flest er det kanskje en blandings. Et dykk tilbake i en barnetro, et forsøk på å finne ny næring til en rusten overbevisning. Eller et skritt til siden for den travle adventstiden og maset, et forsøk på å finne tilbake til noe som gjelder utover åpningstidene til butikkene. Blir vi dårligere mennesker av det? Neppe. Vi blir antagelig litt bedre. Og det er vel litt meningen med jul, det også.