Med ”Etterskjelv” er det fristende å kalle Christiansand Ensemble for det symfoniske og akustiske svaret på Kaizers Orchestra. Inne i denne pakken finner vi et mot som det er grunn til å ta av seg hatten for. Her er en uimotståelig formidlingslyst samtidig som den spillmessige kompetansen overgår det meste.
De kjører på med friske og frekke balkaninspirerte toner på åpneren ”Interferensen”, roer det hele ned på "September” og ”Et minne”, og tar oss med til Sør-Amerika på den viltre ”Egne bein”.
Den over åtte minutter langeS ”Ta tak i meg” inneholder så mye at man nesten blir nødt til å spille den en gang til før man går videre til de ni neste låtene. Mektige saker. Etter den kommer den vakre og drømmende ”Ensomhetens øy”. Så vakkert!
Alle bandmedlemmene bidrar med tekster og melodier. Det er med på å skape bredde og variasjon i form og uttrykk. Men selv om spennvidden er stor, framstår ”Etterskjelv” som en helhetlig musikkpakke. Det gjør også kjælende godt og trygt når Sigrid Moldestad slipper til på vokal på bånsullen ”Sov nå”.
Bare to av de fjorten låtene er instrumentale. ”Caa Cati” er spenstig folkemusikk, mens den gåsehudframkallende balladen ”Skygge” er tre minutter med ren nytelse.
Med ”Siste trapes” er de inne i Jacques Brel og Edith Piaf sitt musikalske univers, før vi får nok en forførende ballade med ”Hører du det snør”. Så får vi fargerik folkemusikk på ”Mamma Larsen”, før Christiansand Ensemble avslutter med den lange, litt mystiske og ettertenksomme ”Den svarte hånd”.
En time lang. ”Etterskjelv” er full av sirkus, av skjebner og av lekre ballader. Musikken skaker, den ryster og rister, og den har i tillegg i seg balsam og musikalsk spa som vil gjøre livet bedre. Det fine er at dette store skjelvet varer lenge. Veldig lenge!